Matmangel og sult er et utbredt problem over hele verden, og hvis det ikke blir gjort noe drastisk snart vil millioner av mennesker dø. Jeg vil konsentrere meg om sult i Afrika og de mest vanlige årsakene til sultkatastrofer.

Burde vi egentlig bry oss om at folk sulter og ikke har det på lengten nær så bra som vi har det? Er det vårt problem? For meg er det bare et mulig svar på dette spørsmålet: Ja, selvfølgelig må vi bry oss. Det er uheldigvis mange mennesker som er av en annen oppfatning og mener at de ikke er vårt problem. Problemene er liksom for langt unna til at vi behøver å bry oss.

Årsakene til sult er mange. Dårlige værforhold fører med seg ødelagte avlinger og fattigdom gjør ikke ting enklere. Borgerkriger er også en viktig faktor som før med seg sult.

Mange mennesker hevder at AIDS/HIV er hovedårsaken til sultkatastrofer i Afrika, men det er en kraftig forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved at de retter fokuset mot AIDS i stedet for fattigdom og sult, forsterker de oppfattningen av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dette før også til at industriland fraskriver seg alt ansvar og slutter å bry seg.

AIDS er selvfølgelig en stor årsak til sult og fattigdom i Afrika, men den er ikke den eneste. AIDS og sult har likevel en vis sammenheng. AIDS rammede mennesker mister etter hvert muligheten til å produsere og kjøpe den maten de trenger, og mange foreldre dør før de rekker å overføre den nødvendige informasjonen om matproduksjon til barna. Med dette dør kunnskapen sakte, men sikkert ut. Sult påvirker immunforsvaret og svekker kroppen til det sultende mennesket. Når de da i tillegg for AIDS, har de en liten mulighet til å overleve. Medisiner er ikke nødvendigvis dyrere i utviklingsland, men fordi mange afrikanere ikke har penger har de heler ikke råd til de nødvendige medisinene.

Jeg mener at manglende kunnskap er den største årsaken til sult i Afrika. Før en eventuell oppbygning av Afrika kan starte, må afrikanerne først få kunnskap. Det hjelper ikke bare å slette gjelden og bed afrikanerne starte på nytt. Det er ikke noe vits å sende høyteknologisk utstyr til utviklingsland så lenge ingen vet hvordan de skal brukes. De må først få kunnskap for å gjøre dette. Kunnskap er nøkkelen. De må lære å produsere ferdige produkter til eksport, i stedet for å selge råvare til halvpris, men for at de skal klarer å gjøre dette må vi være villige til å hjelpe dem.

Ifølge Food and Agriculture Organization i FN dør mer enn 25 000 mennesker hver dag grunnet sult og mer enn 800 millioner mennesker er kronisk underernært. Hvert sekund dør det et uskyldig lite barn på verdensbasis grunnet sult.

Selv om mange mennesker ikke bry seg, er det heldigvis ett flertall som faktisk gjør det. Det er dannet flere organisasjoner som arbeider for å forbedre afrikaneres levestandard, for eksempel Plan og Red Barna i Norge. Under toppmøtet i FN i september ble landene enige om å opprette er internasjonalt humanitært nødhjelpsfond (CERF), for å sikre at organisasjonen kan rykke ut med hjelp der det er størst behov, selv om givergleden ikke er på topp.

Ett annet stort problem i dagen samfunn er globaloppvarming. Jorden blir stadig varmere og havet stiger. Der det før var frodige gressletter, er det nå blitt ørken. Det vil være umulig at alle mennesker på hele klode skal slippe ut likke mye CO² som de rikeste menneskene på jorden gjør. Vis dette hadde skjedd ville jorden gått under på meget kort tid.

Det er ikke nødvendigvis nødvendig at alle skal ha det helt likt. Det er snakk om rettferdighet. At alle skal ha det bra og ha det de føler at de trenger. Jeg tror ikke at en afrikaner, som er vant til å bo i en stråhytte på savannen, ville trives i en millionvilla i Beavelly Hills.

Et godt eksempel på urettferdighet er hovedstaden i Kenya, Nairobi. På en side av byen kan du finne slum områder, hvor det bor mennesker som knapt har råd til mat og vann, mens på den andre siden av byen finner du husene til de rikeste innbyggerne, med velvannede plener.

Som sagt så tror jeg ikke jorden er skapt for at alle mennesker skal ha det like bra, men mennesker burde slippe å sulte og kjempe for å overleve. Alle bør kunne leve det livet de selv ønsker, uten å forlange for mye. Jeg tror mennesker er redd for å hjelpe fordi de er redd for måte forandre seg selv. Vi må begynne å tenke mer på andre og gjøre så godt vi kan for å hjelpe andre. Bare en krone hver dag i ett år, kan gjøre stor forskjell for et menneske i Afrika.