Tatoveringar og piercingar er noko som ein ser mykje til i dag. Både ungdommar og vaksne har det. Det har vart i Noreg i nokre tiår, og har blitt ein del av Noregs samfunn. Ein kan sjå menneske med piercingar eller tatoveringar overalt. Det har rett og slett blitt ein del av vårt eige samfunn. Mange vaksne har eit negativt syn på piercing og tatovering. Når det først kom blei det sett på som noko negativt, men det har jo stadig blitt meir populært. Kanskje dei vaksne ikkje klarer å innstille seg etter ein ny og sjokkerande stil. Det har alltid vore den vaksne generasjons problem å kunne forstå den yngre generasjon. Det viser historia i alle tider.

Tatoveringar og piercingar er ein mykje gammal tradisjon. Befolkningar og urbefolkningar i store deler av verden har hele tida tatovert seg som ein form for religiøs handling eller som et religiøst bodskap. Denne tradisjonen blir fortsatt haldt i hevd i mange kulturar. I den kristne verden var det først korsfararar som braka med seg tatoveringskunsten heim. Det kom til Noreg via sjømenn i den nyare tid. De hadde fått seg tatoveringar. Og etter som at sjømennene ble sett på som ein gruppe menneskjer som ofte hamna i bråk, skaffa ikkje tatoveringar seg et fint rykte utan vidare. Da fikk tatoveringar ein dårlig start innanfor Noregs landegrenser.

Piercing kom til Noreg litt etter tatoveringar. Det ble ein stil for ein gruppe som ble kalt punkarar. De ble sett på som ein gruppe som hadde ein utagerande og fråstøytande stil. Dei blei ikkje betrakta som "normale" av mange innanfor den tidas samfunn. Den yngre generasjonen hadde ein helt eigen livsstil, som braut med det etablerte samfunnet. Lover og reglar som gjaldt for folket, gjaldt ikkje for punkarar eller andre utbrytarar. Dei brukte utsjånaden til å fortelje verda kven dei var, både med hårmote, klesstil, tatovering, piercing og smykker. I Noreg som hadde vært preget av ein kristen moral, ble dette sett på som svært umoralsk. Det fulgte med "heavy metal", fyll og bråk. Mange av dei brukte narkotika. Dette gav et svært negativt signal til den eldre generasjon, det kom til konfrontasjonar mellom politiet og punkarar. Dette skjedde pga at ingen partane ville lytte til den andre. Når man er meir opptatt av ein persons utseendet enn innsida, fører dette til fordommar. Alt dette kan skyldes kommunikasjonssvikt eller rett og slett uvitenhet, og uvitenhet var den største årsaka til problema i samfunnet på denne tida.

Å tatovere seg og få piercing er noe mange gjør i dag. Alder spiller ingen rolle, de kan både være middelaldrande og helt unge.

De fleste menneska som skaffar seg tatoveringar gjør dette for de vil gi uttrykk for ein drøm, eit håp eller ein kjærleik. Det handlar om å finne seg sjølv. Kanskje vi alle kan lære å respektere andres behov for å uttrykke seg og sin livsstil sjølv om uttrykksforma er ein annen enn den vi sjølv ville brukt. Viss alt dette kunne bli gjennomført, så ville vi kanskje slippe ein hel del med fordommar, og dårlige holdningar ovanfor de som velger å ha tatovering eller piercing.