De vanskelige ordene vil vi som oftest ikke si før vi er helt sikre. Det er ikke alltid like greit å si ifra hvis noe har hendt, og man vet det kan få konsekvenser for seg selv. Når du kommer i en situasjon der du må bestemme deg raskt, og du står mellom en god og en dårlig gjerning, hva velger du da?

Vi alle har vel havnet eller kommer til å havne i en situasjon der vi tror det er best og ikke si ifra. En hemmelighet mellom venner sier vi ikke videre, men er det en nokså alvorlig sak så kan det være greit å tenke seg om to ganger eller snakke med en person du føler deg trygg på for å få noen hjelpende ord. Er man da så sikker på at man vil si ifra, fordi man føler det er best, må man også tenke på at det kommer frem hvem som har sakt ifra. For er man en vennegjeng på tre, så står det som regel mellom dem. I hvilken situasjon må man ta på seg det ansvaret å si ifra? Må situasjonen være stor for at man skal kunne tenke seg om å si ifra? Det handler om sunn fornuft.

Elevene på en skole snakker ofte om sladder og saker som er aktuelle. Det at en klassekamerat kom seg inn på skolebussen uten å betale 20kr, er ikke en sak man trenger å bruke så mye energi på, spør du meg. Hva har det å si for deg og dine nærmeste? Kommer du til å få konsekvenser for det?

Hvis man en dag skulle være med vennene sine på byen for å handle klær til den store årlige festen alle snakker om, må man selvfølgelig ha de beste klærne. Disse klærne er som regel ikke de billigste. Vennene dine har ikke stort med penger igjen og de bestemmer seg for å stjele bukser og gensere. Er det en situasjon som du kan få konsekvenser for? Sier du ifra mister du kanskje noen av vennene dine, men det sier mere om dem enn deg. Hvis du ikke sier ifra kan du bli tatt som en tyv, uansett om du var med på å stjele eller ikke. I denne situasjonen må du tenke raskt og klart.

Mobbing har blitt et stort tema gjennom de siste årene. Flere og flere barn blir utsatt for mobbing. Hvordan kan vi få stoppet eller hindre dette i å ramme flere barn, men også voksne? En situasjon som hendte meg for en stund siden var at en jente som likte andre ting enn alle andre ble utsatt. Hun var ikke best i fotball, og hun var heller ikke så veldig flink på skolen. En jente som ikke turte å si ifra når hun mente noe var galt. Hun ble mobbet av andre jenter og hadde ingen å henvende seg til. Når hun ble mobbet på det verste, mente jeg det var nok. I slike tilfeller bør man tenke seg nøye igjennom om man skal si ifra. Hvis en person blir kastet et viskelær på så er det ikke så alvorlig, men skjer det utallige ganger så tenk deg om. Når jeg tenker tilbake på den jenta som ble mobbet, sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg turte å si ifra til mobberne, men de som sier ifra om en sak eller situasjon til lærere eller voksne blir som regel kalt «sladderhankere», noe som blir feil å kalle de. Hvis de er med på å gjøre noe godt for andre eller gjør en god gjerning ved å si ifra, så er det ikke det de bør kalles, langt ifra!

Det gjelder å være sterk når slike situasjoner oppstår. Det krever mot og styrke, men man må tørre å få konsekvenser. Det er bare det at når bør man vite at man må si ifra? Kan det redde liv eller er det en bussjåfør som ikke får 20-kroningen sin? Som alle andre vet, ingen av oss mennesker er perfekte. Alle har gjort noen dårlige valg her i livet, og flere kommer det.