Tuberkulose før og nå

Tuberkulose er en type infeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis (tuberkelbasiller)

I Norge oppdages det mellom 300 og 350 nye tilfeller av tuberkulose hvert år, men det er veldig sjelden noen dør av sykdommen i I-land, men tuberkulose er derimot et stort problem i U-land. Tuberkulose kan ramme mange organer, men den vanligste formen er lungetuberkulose, det er også den formen av tuberkulose som er smittsom.

 

Historisk bakgrunn

Tuberkulose har eksistert i flere tusen år. Man regnet med at tuberkulosen var utryddet for en stund tilbake, men den blusset opp på 1800-tallet. Tuberkulose var en folkesykdom i Norge fram til slutten av 1940-årene, da BCG-vaksinen kom. BCG-vaksinen ble egentlig utviklet i 1920 men ble ikke godtatt før omkring 1940.

 

Rundt 1900 hadde Norge en av Europas høyeste forekomster av tuberkulose med ca 7000 dødsfall pr år med ca 2 000 000 innbyggere. Forekomsten ble i første halvdelen av 1900-tallet redusert som følge av bedre levevilkår. Etter 1945 ble tuberkulosen ytterligere redusert da det ble vanlig med medikamentell behandling og vaksinasjon.

 

Tuberkulose internasjonalt

Man regner med at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose i dag, og verdens helseorganisasjon har beregnet at ca 8 millioner mennesker blir smittet hvert år. 95 % av disse tilfellene finner sted i lav- og mellomkostnadsland, altså U-land.

 

Ca 30 % av de antatt syke har fått diagnosen tuberkulose hvorav halvparten av disse blir helbredet. Tuberkulose utgjør internasjonalt den vanligste dødsårsaken forårsaket av en smittsom sykdom med ca 2 millioner dødsfall årlig.

 

Siden midten av 1980-tallet har man dessverre sett en økning av tuberkulose i utviklingsland og i noen industriland. Dette skyldes bl.a. ufullstendig behandling. Det er bevist en sammenheng mellom HIV og tuberkulose da ca 30 % av tuberkulosetilfellene globalt de siste fem årene samtidig har HIV-infeksjon.

 

Tuberkulose i Norge

Norge har i dag en av verdens laveste forekomster av tuberkulose med 300–350 tilfeller pr år, det vil si 6 tilfeller pr 100 000 innbyggere.

 

De som får diagnosen tuberkulose i Norge i dag tilhører en av disse gruppene:

- Innvandrere som ble smittet av tuberkulose før de kom til Norge, median alder for denne gruppen er 30 år og det er like mange menn og kvinner som det forekommer hos.

Denne gruppen utgjør 80 % av tuberkulosetilfellene i Norge

 

- Den andre gruppen er personer av norsk opprinnelse som har blitt smittet i sin ungdom, men som ikke har fått behandling. Median alder for denne gruppen er 70 år og de fleste er menn.

 

- Rusmisbrukere og alkoholikere har i flere år vært en risikogruppe med hensyn til tuberkulose i Norge og generelt i andre I-land, men få tilfeller av smitteførende tuberkulose har til nå vært påvist i disse miljøene i Norge

 

Smittemåte og smittsomhet

Dråpesmitte og luftsmitte fra en person med smittsom tuberkulose er den måten tuberkulose smitter på. Barn er sjelden smitteførende.

 

Smittefaren er størst ved spredning av bakteriene ved hoste, altså dråpesmitte. Tuberkulose andre steder enn i lungene er praktisk talt ikke smittsomt. Det er uvanlig at mennesker fra forskjellige etniske grupper blir smittet av hverandre, og smitte fra innvandrere til norskfødte med norske foreldre er ennå ikke påvist. 

 

Tuberkulose er i praksis en lite smittsom sykdom, men tuberkelbasillen kan holde seg levende utenfor mennesket i flere måneder, i for eksempel inntørket oppspytt. Inkubasjonstiden, dvs. tiden fra smitten overføres til sykdommen bryter ut, er gjerne på 3-6 uker.

 

Symptomer

Den hyppigst forekommende typen er lungetuberkulose, som gir seg utslag i feber, hoste, slapphet, av og til blodoppspytt, vekttap, nattesvette og generelt svekket allmenntilstand. Den syke mistolker ofte symptomene som hyppige forkjølelser.

 

Tuberkulose utenfor lungene kan sette seg mange steder, blant annet i: Hjernehinnene, nyrene, øynene, halsen, tarmene og huden.

 

Behandling og oppfølging

En spesialist i lungemedisin, infeksjonsmedisin eller pediater har ansvar for å sette i gang behandlingen. All behandling skal skje i samsvar med de internasjonale reglene for tuberkulosekontroll. En tuberkulosekoordinator i området har ansvaret for å sette opp en behandlingsplan sammen med pasienten, kommunelegen og spesialisten.

 

Det finnes mange effektive legemidler mot tuberkulose, og eneste mulighet for å bli kvitt sykdommen er å bruke legemidler, forutsatt at ikke Mycobacterium tuberculosis(tuberkelbasillen) har utviklet resistens. Resistens vil si at tuberkulosebakterien over tid blir motstandsdyktig i forhold til den medisin som tradisjonelt benyttes i behandlingen. Resistens er, bl.a. som følge av stort legemiddelforbruk, et økende problem i hele verden.

 

Nesten alle som tar den foreskrevne medisinen regelmessig blir helt friske igjen. Behandlingstiden er vanligvis rundt 6 måneder, men i enkelte tilfeller kan det ta opp imot et helt år. De to første månedene bruker man som oftest 3 legemidler samtidig og i de fire siste månedene 2 legemidler samtidig.

 

Altså, tuberkulose er ikke noe stort problem for oss her i Norge, men en veldig vanlig dødsårsak ellers i verden, særlig i U-land med ca 2 millioner dødsfall årlig. Ca 1/3 av verdens befolkning er smittet av tuberkulose, men bare 1/10 av de smittede utvikler sykdommen.

 

Det er mange effektive legemidler mot sykdommen og behandlingstiden er rundt 6 måneder, etter det er du helt frisk. Symptomer er feber, hoste, slapphet, av og til blodoppspytt, vekttap, nattesvette og generelt svekket allmenntilstand. Har du gått med disse symptomene over lang tid bør du vurdere å gå til legen.