Ungdomstiden er for mange en meget stressende tid, men likevel ”den beste tiden i livet ditt”. Man får gode venner, kjærester og finner på masse dumt. Ungdomstiden er en periode i livet du alltid kommer til å mimre tilbake til, til tross for at det ikke alltid er like lett å være ungdom i våre dager. Du har utrolig mye å tenke på for å være så ung, denne tiden gjør grunnlaget for hele din framtid! Mange voksne glemmer alle disse byrdene du har som ung og alt du har å tenke på, nysgjerrighet til å prøve nye ting, og det opprørske med deg, som også følger med i denne tiden. De glemmer at de har vert ungdom en gang også. Hvordan blir ungdom sett på av voksne? Hvilke konflikter er typiske til å oppstå mellom Ungdommer og voksne, spesielt foreldre? Hvorfor oppstår slike konflikter? Kan det gjøres noe for å forbedre dette forholdet mellom unge og voksne? I så fall hva?

 

Etter hvert ut i ungdomstiden forandrer man seg fra et lite lydig barn i armkroken til mamma, til et selvstendig vesen med egne meninger som ikke alltid er like lydig. Man er mindre og mindre hjemme med familien og er ikke alltid like glad for å gjøre ting sammen med familien, man har jo masse andre planer! Dette blir jo til en liten frustrasjon blant foreldre. Barnet deres er ikke det lille ”nurket” lenger, men i ferd med å vokse fra deg og krangler på alt! Ungdommene blir klokere og klokere og opparbeider seg sterke meninger om hvordan livet deres skal være, og det er vel sjelden likestilt med hvordan foreldrene vil at livet til ungen skal være!

 

De fleste foreldre vil vel ha et englebarn som aldri gjør noe gale, som de kan kjøpe pene pyntete klær til og som syntes at skole, lekser og familie er det kjekkeste som finnes i verden. Dette er jo nærmest det motsatte av hva en ungdom vil. Det er viktig for ungdommer å ha et sosialt aktivt liv med noe som skjer hele tiden. Etter hvert med årene blir også utseendet viktig, og meninger om hvordan en skal kle seg bygger også seg opp. Dette kan også være en frustrasjon for noen foreldre, det at de ikke kan kle barnet sitt i det de vil lengre, men at barnet deres lager seg en egen stil som de gjerne syntes ser forferdelig ut.

 

Generelt sett opplever vel alle ungdommer at foreldrene og besteforeldrene er overbeskyttende.  Om du skal ut, skal de gjerne vite hvem du skal med, hvor du skal, hva dere skal, om du har nok klær på deg, at du må komme hjem tidlig, ikke snakke med fremmede osv. Dette er jo i hovedsak grunnet at de ikke tenker over at du er i ferd med å bli voksen og faktisk i stor grad kan ta vare på deg selv og kjenne dine grenser, og derfor fortsetter å oppføre seg som om du fortsatt var et barn. Dette er grunnen til mange konflikter mellom ungdom og foreldre. Det kan bli ganske irriterende for en ungdom med meget overbeskyttende foreldre, noe som fører til protestering og irritasjon fra ungdommens side og igjen til krangling. Overbeskyttende foreldre kan også føre til at ungdommen deres blir mer opprørsk, fordi det er lettere for å bryte en trang grense enn en som du nesten syntes er ok selv!

 

En annen ting som er et kranglemoment blant ungdommer og foreldre er penger. I vårt velstående land blir barna vant med å få det de trenger, noe som ikke er like lett å vende av seg. Etter hvert som barnet blir eldre blir det dyrere og dyrere i drift og fortsetter å få det en trenger, selv om det ikke er alt som er like nødvendig lengre, merkeklær, dataspill, høye mobilregninger osv. Når da ungdommen ikke lenger får penger til alt den trenger blir det også et problem. Ungdommen oppdager at penger faktisk må jobbes for, noe som ikke er like lett å godta i begynnelsen, men som etter hvert glir inn i hverdagen og godtas.

 

Ungdomstiden er den tiden du prøver ut masse forskjellig for å finne deg selv og finne ut hva du liker og ikke liker. De aller fleste debuterer med alkohol i alderen 13-18 år. Dette med alkohol er jo et tema som foreldre ofte har nulltoleranse for. Er dette egentlig så lurt? Om barnet ditt er rundt 16 år og du har fått greie på at det skal på sin første fest. Burde du da stoppe ungdommen og si klart ifra at det ikke godtas? Eller skal du si ok, men du skal vite hvor det er og skal ha kontakt med han/hun hele tiden og hente før midnatt? Hva ville du trodd er den beste løsningen? Om du ikke hadde godtatt hadde nok ikke ungdommen sakt ifra om det ble noen neste gang, men hadde gjerne ikke hatt samvittighet til å planlegge noe sånt flere ganger. Mens hadde du godtatt det hadde dere gjerne fått et litt åpnere forhold til hverandre slik at ungdommen kunne sakt ifra neste gang også, men på en annen side kanskje misbrukt din tiltro. Dette scenarioet kan jo også brukes i andre sammenhenger som overnattinger, være alene hjemme osv.

 

Jeg tror det å ha et åpent og ærlig forhold til barnet sitt fra starten av, hvor barnet kan snakke om alt med foreldrene sine uten å være redd for vonde konsekvenser er det beste. Det er nemlig ikke mange av ungdommen i dag som ville tatt opp hva som helst med foreldrene sine, noe som jeg mener er negativt. De bør ta seg tid til å lage et ærlig forhold uten krangling med barna sine og gjerne fortelle og tenke tilbake på sine egne erfaringer fra ungdomstiden. Løsningen på problemet med overbeskytting tror jeg er å ha tiltro til ungdommen og la dem få erfare selv hva som er lurt og ikke lurt til en viss grad. Det er dine feil du lærer mest av og det er alt du prøver ut og alle feil og erfaringer du gjør deg i ungdomstiden som til slutt gjør deg til et erfarent klokt voksent menneske!