Det blir sagt at barn og unge i dagens Norge aldri har vært feitere enn nå. Forskning viser at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold kan føre til livslange og farlige sykdommer som diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet går aktivt ut for å fremme fysisk aktivitet og endre kostholdet til gjennomsnittsnordmannen, men likevel går vi stadig opp i vekt. Dette er skremmende statistikk, med tanke på at det er dagens barn og unge som skal føre fokuset på riktig kosthold og fysisk aktivitet videre til de neste generasjonene.

I følge Folkehelseinstituttet har vekta på gjennomsnittsnordmannen økt kraftig de siste ti årene. Det er mange forskjellige teorier om hva som er hovedårsaken til dette, og manglende fysisk aktivitet, dårlig kosthold og urealistiske forventninger til egen helse er noen av dem. Samtidig som gjennomsnittsvekta øker, blir det stadig mer fokus på det å ha en sunn livsstil. For ikke lenge siden ble hele nasjonen oppfordret til å starte på en såkalt «lavkarbodiett», der du skulle kutte ut karbohydrater (sukker, brød, pasta og poteter), men spise mye fett, stikk i strid med hva Helsedirektoratet har anbefalt som daglig kosthold. Helsedirektoratet anbefaler mye frukt, grønnsaker og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Sist, men ikke minst, anbefaler Helsedirektoratet også å ha et balansert forhold til hvor mye energi du får i deg og hvor mye du forbrenner gjennom fysisk aktivitet hver dag.

Ifølge en undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet i 2005, sliter 13-14 % av Norges 15-åringer med overvekt og fedme. Andelen av ungdommer med overvekt er størst hos jenter, ca. 12 %, mens andelen av dem med fedme er størst hos gutter, ca. 5 %. Hva kan det skyldes at disse tallene er høyere i dag enn de var rundt 1980? En av hovedgrunnene er nok den teknologiske utviklingen. Det har blitt helt normalt å ha TV og å se mye på TV, samtidig som utviklingen av PC og PC-spill har vært enorm de siste årene. For 30 år siden var ikke tilgangen på slike ting like stor, derfor var det ikke like lett å sitte inne uten å kjede seg. Mange holdt seg derfor i mye aktivitet, enten det var bevisst fysisk trening eller ikke. I dag er det så lett å sitte stille uten å kjede seg, at det blir foretrukket av mange, fremfor det å være ute og bevege seg sammen med andre. Samtidig er det i tenårene mange faller fra når det gjelder idrett, fordi man i lagidretter ofte ikke får deltatt på kamper og lignende dersom man ikke er god nok, mens man i kondisjons- og styrkeidretter faller fra fordi man ikke klarer å holde oppe det samme nivået som jevnaldrende. Dette kan være fordi man kanskje ikke har gener til å bygge muskler og øke O2-inntaket fort nok i forhold til hva man forventer av egen framgang over kort tid.

Om du tar turen til et klasserom på en videregående skole og spør om matvaner får du sannsynligvis like mange svar som antall personer i rommet, men mange likheter vil det være. Mest sannsynlig vil de fleste svare at de spiser frokost, mens mange vil svarer nei. Over halvparten vil svare at de kjøper lunsj enten i kantina på skolen, på butikken eller på Bergbys to eller flere ganger i løpet av en skoleuke. Om dette er hva som er normalt blant ungdom flest, er det ikke rart mange sliter med overvekt og fedme. Når man først skal kjøpe seg noe i enten kantina eller på butikken, er det mye lettere å velge de usunne alternativene, enn de grove og proteinrike. Grunnene til det kan være at det både er lettere og ofte billigere å finne og handle mat med fint mel og mye sukker enn mat med grovt mel og lite sukker.

Når sunn mat blir dyrt er det også lettere for foreldre å kjøpe usunn mat, nettopp fordi det er billigere. Når barna vokser opp med dette fra de er små blir det jo helt naturlig å fortsette disse matvanene når de blir eldre og ut i voksenlivet.

Det er umulig å ha et fasitsvar på hvordan vi kan endre denne statistikken til det positive, men det viktigste er vel å øke interessen for fysisk aktivitet og sunn mat. Dersom barn i større grad lærer seg hvordan å lage sunne og appetittlige matpakker allerede i barneskolealder kan det være med på å endre kostholdet. Siden matpakker ofte blir tørre og kjedelige, er det da lett å stikke bort på butikken. Men med mer variasjon i hva man spiser virker matpakka kanskje mer appetittvekkende. Samtidig bør fokus på fysisk aktivitet bli større. Barn og ungdom bør få mer tilbud om gym i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Personlig mener jeg gym hver dag ikke hadde skadet noen, men ettersom det sannsynligvis blir litt i det meste laget for mange, kan gym 2-3 dager i uka være et mer realistisk mål. Flere turer (på beina eller sykkel) hjelper jo også mye i forhold til det å bare sitte stille på skolebenken en hel dag.

Det er mye som kan gjøres og mye som kan endres for å bedre statistikken på kosthold og fysisk aktivitet. Den første endringen må skje med hver enkelt person og i hvert enkelt hjem. Spørsmålet er om den enkelte tør å ta utfordringen?

Kilder:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5669&MainLeft_5669=5544:28016::0:5696:284:::0:0&4613=5696:10

http://www.dagbladet.no/2012/02/25/nyheter/helse/eu/utenriks/hellas/20403904/

http://www.frifagbevegelse.no/dagens_kommentar/article5940407.ece
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,2686:1:0:0:::0:0
&MainLeft_5565=5544:89311::1:5569:1:::0:0
http://www.ung.no/mat/2976-Hva-er-et-sunt-kosthold.html
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,4576:1:0:0:::0:0
&MainLeft_6039=6041:84303::1:6043:16:::0:0
http://www.melk.no/sunn-oppvekst/ungdom-og-kosthold/utfordringer-i-kostholdet-til-ungdommene/