Ute pøser det ned og jeg er akkurat kommet inn i skolebygget. Jeg er søkkvåt og skal ha seks timer med tørr og kjedelig undervisning. Jeg har ikke tørre klær så jeg får håpe jeg tørker før dagen er over. Dette er en dag hvor jeg ikke har lyst til å gå på skolen i det hele tatt. Jeg går inn i klasserommet og læreren setter i gang å skrive kompliserte ligninger på tavlen som jeg ikke forstår noe av. Jeg ser ut vinduet, der pøser det ned. Jeg prøver meg på oppgavene, men forstår ingen ting.

Å gå på skolen:

Slik er skoledagen for mange. De får ikke gjort noen ting fordi de ikke forstår eller ikke får hjelp til å forstå. Det er mange som føler seg dumme, fordi de ikke får til oppgavene. Lite hjelper det å se rundt på klassekammeratene som raser igjennom oppgavene så blyet spruter. Det er ikke slik skolen burde være. Skolen burde være et sted hvor alle skal kunne lære noe, ikke bare et sted hvor man kan se på at andre som lærer. Men hvorfor er det ikke slik? Er det fordi elevene ikke gjør så godt de kan, eller er det skolene som har for få ressurser til å tilpasse undrevisningen slik at alle kan være med.

En gøy skole:

Skolen skal være gøy, men for mange er den ikke det. De føler at det er en bortkastet del av livet, selv om de innerst inne vet at skolen er viktig. For i dagens samfunn trenger man en bra utdanning for å få en bra jobb. Skolen blir heller ikke gøyere når foreldrene presser og presser barna til å være flinke på skolen. Skolen burde være bedre tilpasset alle. Det burde vært mindre klasser og flere lærere. Det burde være en klasse for de smarte hvor det er vanskeligere undervisning. Og en klasse for de som ikke er fult så smart, men hvor undervisningen er tilpasset, slik at de har sjanse til å bli smartere.

Norske elever er dumme:

I desember 2004 ble det lagt frem en internasjonal rapport hvor det kom frem at norske elever var dårlig i matematikk og naturfag. Hvorfor er det slik?

De gamle mener at det er mangel på disiplin og at skolen er bra som det er, den bare trenger litt fin justering, som strenge lærere, epler og skammekrok. De unge mener at skolen har for lite tid og ressurser til å få alle til å forstå faget. Hvem er det som har rett?

Det er et godt spørsmål, for å finne svar på dette, kommer vi igjen inn på dette med forskjellige elever. Noen elever kan trenge en streng lærer som de har respekt for, mens andre vil grue seg til å gå på skolen dersom de har en slik lærer. Det er kanskje lettere å finne svar på hva som må gjøres. Når oljen og gassen tar slutt trenger Norge innbyggere med utdanning og ideer. For å få flere slike må noe gjøres med skolen.

Skolen er forandret:

Skolen er ikke den samme som i 1955, det er heller ikke verden. Alt har forandret seg. Kanskje disiplin var en bra måte for å få skikk på elevene da, men det betyr ikke at det hjelper nå. I dag er det kanskje flere lærere og mer tid som må til. Men for å få til dette må skolene få mer penger. Staten har et stort oljefonn, men det blir ikke brukt til noe. Hvis politikerne satser mer på skolen, vil det raskt bli resultater og pengene vil fortsette å trille inn. Det gjelder å satse riktig.

Matteligningene er fremdeles uløst. Jeg har prøvd å få hjelp men læreren har ikke hatt tid. Han har måttet løpe mellom to klasser fordi en lærer er syk og skolen ikke har råd til vikar. Jeg kjenner jeg blir irritert. Det er nesten slik at jeg får lyst til å bli politiker bare for å endre på denne dårlige skolen, men jeg må bare få til denne ligningen først…