Om vann og drivhuseffekt

I denne teksten skal jeg skrive om vann og drivhuseffekten. Og hvorfor disse er viktige for livet på jorda. Jeg skal fortelle om hvordan menneskelige aktiviteter påvirker vann tilgang og drivhuseffekt, og drøfte hvordan verden kan forhindre forurensning på vann og økt drivhuseffekt.

1. Vannets kretsløp og drivhuseffekten er viktig for oss.

Vannets kretsløp

Vann er en livsviktig ressurs, som vi heldigvis har mye av på jorden. Jorden blir kalt Den blå planeten, nettopp fordi 70 prosent av jorden er dekket av vann. Vannet er helt nødvendig for liv på jorden. Til og med menneskekroppen består av omtrent 60 prosent vann. 

Det vil aldri bli mer eller mindre vann på jorda. Det er fordi vannet går i et evig kretsløp. Sola varmer opp vannet, og det fordamper. Dampen samler seg i skyer, og driver med vinden. Skyene kommer inn mot fjellene og blir nedkjølt. Da faller vannet ned igjen som nedbør. Dette samler seg i bekker og elver. Til slutt ender alt i havet eller i innsjøer og vann. Her fordampe igjen og kretsløpet fortsetter. 

Noe av nedbøren trekker ned i fjellsprekker eller i jordlaget, og samler seg der. Dette kalles grunnvann. Det finnes grunnvann overalt på jorda. I ørkener er grunnvannet dypt under overflaten, men andre steder ligger det nesten helt oppe ved overflaten. Grunnvannet kan være en god ressurs for land med lite rent vann.

Vannets kretsløp er viktig for livet på jorda fordi hvis vannet ikke hadde vært evig, hadde vi gått tomme for vann. Dermed ville livet på jorda tatt slutt. Kretsløpet renser på en måte vannet, slik at det blir nytt og friskt gang på gang. En annen viktig grunn er at landområdene hadde tørket inn. Regn og nedbør "vanner" jorden med viktige næringsstoffer for både planter, dyr og mennesker. Det samme skjer når vann renner ut i havet. Da tar vannet med seg viktige næringsstoffer til livet i havet. Landskap rundt oss har blitt formet på grunn av vannets kretsløp, et eksempel kan være en dal som har blitt gravd ut av rennende vann. 

Vi kan også utnytte energien i vannet. Da bruker vi for eksempel et vannhjul eller turbin. På denne måten kan vi heller bruke elver som energikilde, enn å bore etter olje. Det er mye mer miljøvennlig med vannkraften, og det koster mye mindre penger med en turbin, enn et svært oljeborr.

Drivhuseffekten

Vi kan sammenligne atmosfæren med et drivhus. I et drivhus slippes sollyset og varmen inn, men ikke så lett ut. Atmosfæren ligger som et beskyttende lokk rundt jorden. Den holder på varmen, og forhindrer jorden i å bli iskald. Dette kalles drivhuseffekten. Det er drivhusgasser og skyer som skaper denne effekten. To viktige drivhusgasser er vanndamp og karbondioksid (CO₂). Det er rundt 0,03 prosent karbondioksid i atmosfæren, og det fortsetter å strømme på. Dette gjør at den blir enda mer tett. 

Jorda har en middeltemperatur på 15 grader, og dermed blir varmeforskjeller en stor forandring. Noen dyr, planter og fugler kan kun leve i en bestemt temperatur. Drivhuseffekten er viktig for livet på jorden fordi uten den hadde det vært iskaldt her (ca. -18 grader), og mange dyrearter og fuglearter hadde ikke eksistert.  

2. Hvordan påvirker våre aktiviteter tilgangen og renheten til vann?

Tilgang på vann

Tilgangen på vann er veldig forskjellig fra land til land. I mange fattige land er det store vannproblemer. Her har mange ikke tilgang på vann. Det kan være på grunn av at regjeringen har bestemt det, på grunn av krig og uro, eller at klimaet og landskapet er tørt. Mange fattige land har ofte tørre landområder - samtidig bor det også veldig mange mennesker der.

En norsk familie bruker omtrent 600 liter vann hver dag, mens 3,5 milliarder mennesker bruker 50 liter hver. Det finnes bønder som bruker opp grunnvannet til å vanne markene med. De har ofte dårlig utstyr som ikke utnytter vannet godt nok. Gigantiske områder blir derfor tømt for grunnvann. Også i storbyer er det problem med tilgang på vann, fordi folk pumper det opp. I Mexico og India har for eksempel Coca Cola kjøpt vann av lokale bønder. Det trengs cirka 3 liter rent vann for å lage 1 liter Coca Cola. Dette gjelder også ofte fabrikker og andre industrier. 

Rent vann

I verden er det 1,6 milliarder mennesker som mangler rent drikkevann, og om lag 10 millioner mennesker dør hvert år av det. Norge er et av verdens rikeste land. Dette gjør at innbyggerne i Norge som regel har mye penger, som de kan kjøpe ny moderne maskiner og apparater. Vi kan kjøpe bil, reise på tur med båt eller dra på ferie med fly. Men måten vi lever på, kan føre til andre ting. Alle maskiner, båter, fly og biler slipper ut gasser, som forurenser lufta, vannet og jorda. Noen gasser blir til svovelsyre i lufta. Dette kan blande seg med regnet og vi får sur nedbør. Regnet kan gjøre at fiskene i sjøer dør, skoger blir misfarget, og folk får allergi og astmaplager. 

Forsøpling av naturen er et stort problem. Mange kaster batterier, maskiner, farlig avfall, kjemikalier og elektronikk i naturen. De farlige stoffene brytes ikke ned og blander seg med vannet i naturen og vi får forurenset vann.

3. Hvordan kan menneskelige aktiviteter påvirke drivhuseffekten?

Fra fabrikker stiger det svart røyk ut av pipa. Denne røyken består av gasser, blant annet karbondioksid, CO₂. Den stiger opp mot atmosfæren, og legger seg der. Da blir atmosfæren tykkere, og dette gjør at drivhuseffekten øker, og temperaturen på jorden blir høyere. Når gjennomsnittstemperaturen øker kan isen ved Antarktis og Arktis smelte. Derfor vil havnivået stige. Forskere mener at hvis havet stiger med en meter, kommer mye av Nederland og mesteparten av Danmark ligge under vann. Både biler, fly og båter bruker fossilt brennstoff. Dette er brensel som kommer fra olje, som vi finner på havbunnen. Vi brenner olje og gass for å skape energi, da frigjøres det karbon, som blir til karbondioksid når det møter oksygenet i lufta.

4. Hva kan vi (og jeg) gjøre for å hindre forurensning av vann og økt drivhuseffekt?

Forurensning av vann

For å redusere forurensning av vann kan vi for eksempel sortere søppelet, i stedet for å bare kaste ting ut i naturen. Skoler kunne hatt flere ryddedager, der man går ut i naturen og samler søppel folk har kastet. Hvis flere folk begynner å kjøre buss i stedet for at alle kjører hver sin bil, blir det mindre svovelsyre i lufta, og mindre blander seg med regnet. Rike land som Norge kan bygge renseanlegg i fattige land, slik at de får tilgang til rent vann. Det er ikke alltid like lett å komme med hjelp, fordi det kan være konflikter eller et dårlig styre i landet. Politikere kan hjelpe med å snakke med styre i landet og finne ut en løsning. 

Forhindre økt drivhuseffekten

Vi kan forhindre en økt drivhuseffekt hvis vi bruker mer EL-biler. Disse bilene bruker ikke fossilt brensel, men elektrisk strøm. Men det koster jo penger å lage disse bilene, pluss at de bruker maskiner på å gjøre det. Maskinene som lager bilene, slipper ut drivhusgasser, som gjør at drivhuseffekten øker.

Vi kunne også brukt tog i stedet for fly, fordi tog er mer miljøvennlig, og slipper ikke ut like mye drivhusgasser som fly. Noen vil si at tog tar lengre tid, og koster like mye. Derfor bør vi kanskje lage bedre og raskere tog, slik at folk vil heller velge å ta toget. I Norge er det kanskje vanskelig å bygge lyntog på grunn av at vi har mye fjell og fjorder. Men andre steder i Europa, kan man bygge raske tog fordi der er det ikke like mye variert terreng.

Flere land bør gjøre avtaler med hverandre om å redusere utslipp, for eksempel slik som i Kyoto-avtalen. Da ble 130 land enige om å redusere sine utslipp av CO2 og andre drivhusgasser med cirka 5 prosent over 20 år.

Regjeringen kunne ha gitt straffer til fabrikkeiere for utslipp av kjemikalier og avfall i naturen. Et viktig forslag er å bruke vann, vind og solkraft som energikilder i stedet for fossilt brensel. Vi kan også bruke ny teknologi som “fanger” CO2-gassen før den blir sluppet ut i atmosfæren. Men dette koster mye penger, og hvis alle fabrikker måtte hatt dette, ville de ikke hatt råd til å betale lønn til arbeiderne. I verste fall kunne fabrikker blitt stengt. 

Konklusjon

Jeg mener at alt vi mennesker gjør med naturen, har sin pris. Vi må betale dyrt når vi ødelegger naturen. Derfor er det bedre at vi bruker penger på å forebygge problemene. Men det er ikke gratis å være miljøvennlig. Det kan koste mye penger og tid for å stoppe forurensning av vann og økt drivhuseffekt. Jeg synes det er viktig å begynne med de små tingene, slik som å sortere søppel eller ikke sløse med vann. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.