Før i tiden var verden så stor og fremmed, man kunne liksom aldri vite hva som ventet seg rundt neste sving.

I gamle dager var alt annerledes når det gjelder kunnskap om verden, selvfølgelig hadde de hørt om Afrika, ja der levde det negere, de var kannibaler og gikk rundt med bare ett lite skjørt lagd av tørt gress om dagen og om kvelden pyntet de seg med maling og farger og danset rundt bålet. Jøder skulle man også holde seg langt unna, de kom til å ta ifra deg den kristne troen og de var veldig innpåslitne.

På skolen i gamle dager lærte man ikke mye fornuftig om verden, lærerne visste jo oftest ikke så mye heller. Det de lærte var at ett annet sted her i Norge har vi en fremmedkultur, Samer. De er veldig spesielle og orientalske og du skal være glad hvis du møter en gjennom livet. Andre utenlandske mennesker kan du bare glemme å møte på. Hvis ikke du skal reise inn til en storby, der kan det hende du kan treffe på en neger, men en slik reise vil jo ta flere dager. Og hvorfor vil du reise ut av denne lille bygda når du har alt du trenger her? Gårder og en liten matvare butikk.

Visste du at rasismen oppstod rundt 1400-tallet, da oppdagelsereisere tok med seg svarte folk hjem for å holde de som slaver. Siden det har negere blitt sett på som ett slavisk folk, heldigvis har tidene forandret seg og nå er alle mennesker like, svarte eller hvite. Folk i gamle dager var rasister fordi de hørte bare en versjon av fremmedkulturer, og det var den versjonen som lærerne fortalte. At negere slaktet ned mannesker og spiste de til middag, men de hadde ikke hørt at negere hadde god rytme og var veldig musikalske. Men det var kanskje like greit? Sjansene for å møte en neger, eller jøde, eller katolikk var minimale. Men hadde de møttes? Hvordan hadde de reagert da? Hadde de slengt ut stygge ord som ”Din jævla pakkis?” eller hadde de spyttet på dem i forakt?

Eller se for den en liten by med ett par hundre innbyggere, en liten blond skolepike er på vei hjem fra skolen. På veien møter hun en jevnaldrede, nyinnflyttet negerjente, hadde de stoppet og snakket sammen? Eller hadde den lille blonde jenta løpt i frykt for å bli kidnappet av en annen liten jente. Mest sannsynligvis hadde de blitt venner og ikke brydd seg om fargeforskjeller. Den lille blonde jenta besøker familien til den mørkhudede vennen sin og blir godt tatt i mot med orientalsk mat med spennende krydder og sterk smak. Men så blir den lille mørke jenta med den blonde jenta hjem. Der blir hun møtt av forakt og blir sparket ut av huset fortere enn svint.

Før var nordmenn mye mer innlukket og bestemte på at utlendinger er slemme og stygge. Mange nordmenn er slik enda, min morfar for eksempel er rasist, men allikevel bor han i en blokk der halvparten er utlendinger og ett par dager i uka tar han seg en tur ned på hjørnet for å kjøpe en kebab. Han påstår alltid at det ikke er vanlig kjøtt i de kebabene. Men allikevel sluker han dem ned.

Verden har blitt mye mindre nå, ingenting overrasker deg lenger, til og med ikke det at i Japan selger de brukt undertøy på automater på gata.