Å løse knuter med vold eller maktmisbruk, er vel det dummeste man kan gjøre. Tyr en til slike metoder, tyder dette på at en ikke er særlig smart, og heller ikke lur nok til å komme på andre metoder. De som løser knuter på denne måten, burde ikke være for eksempel lærere, sjefer eller verdensledere. Uheldigvis har vi et godt -eller dårlig- eksempel på en slik verdensleder. Har du ikke allerede gjettet hvem det er, skyldes dette kanskje mindre intelligens, eller dårlig oppfølging av media. Men han heter i hvert fall, med store bokstaver, George W. Bush.

En mann med et så stort ansvar som det han har, burde være smart nok til å løse knuter og konflikter med ord og forhandlinger. Men gjør han det? Ånei, da. Han bomber i vei som om verden var hans lille private lekeplass. –Kom deg ut av sandkassen min! Eller så utsletter jeg landet ditt med atomvåpnene mine.

Og hva gjør den stakkars muslimen som egentlig er spion for Saddam og Bin Laden, da? Jo, han løper tilbake til arbeidsgiveren sin og gråter en skvett og forteller om hvor slemme amerikanerne er. Og snill som Bin Laden er, får han en hel bunsj med fly, hvor kaprerne muligens er trent opp av CIA, til å rase inn i World Trade Center, som kollapser som et korthus.

Bush tar dette som en personlig fornærmelse, og blåser egentlig i alle livene som gikk tapt den dagen. –Ja, dette var synd. Men hvordan kan han gjøre noe slikt mot meg?! Og da han ikke Bin Laden som har gjemt seg i fjellene et sted, bestemmer han seg for å gå til krig mot Saddam og Irak, til tross for hele verdens ville protester.

Egentlig er dette et oppgjør mellom et par maktsyke mennesker, og siden verden er deres sandkasse, syntes de det virket enda morsommere om et par hundre tusen mennesker mistet livet i samme slengen. –Blod er gøy! Hehehe.

-Næmmen? Har Irak masse oljeforekomster? Spør Bush uskyldig og ser på folket med dådyrøyne når verden stiller spørsmål. –Det visste jeg da absolutt ikke! Og jeg skal i hvert fall ikke prøve å stjele det.

Og hva med disse atomvåpnene han hevder Irak har så mye av? Hvor er de? Jeg har i hvert fall ikke hørt noe nytt på den fronten. Og hvorfor skal han drive og gneldre om disse våpnene og Saddam og terroristene, når han har forretningsforbindelser med terroristene over alle terrorister, Al Qaida? Han burde vel egentlig beskytte det dyrebare landet sitt mot disse, og ikke forhandle med dem.

Dessuten, med dem kan han forhandle og bruke ord, men med Saddam og alle andre som sier imot USA, går han til krig. Men som de sier: kjærlighet starter med krangel. Kanskje det er en het romanse på gang mellom Bush og Saddam? Se for deg avisoverskriftene: ”Superkristne homofob-Bush innleder dampende kjærlighetsforhold med erkefienden og diktatoren Saddam.” Jeg lurer på hvem som hadde vært mannen i forholdet der. Siden begge to er bare smågutter i hodet som liker å leke krig.

Og nå, da Bush har tatt Saddam til fange, og leter etter atomvåpen som ikke eksisterer, føler han seg som er verdenshelt. Hadde han vært en virkelig verdenshelt, hadde han overlatt ”tronen” til noen andre, og latt de voksne ta seg av politikken. Så kan han gå hjem og lege med de elektriske togene sine isteden.

Da hadde i hvert fall én av verdensknutene vært løst.