«Hva kan du gjøre for å motarbeide urettferdigheten i samfunnet?»

Problemstillingen foran meg var enkel. Og vanskelig. Hvordan kan jeg, lille meg, sette meg inn i en verden fylt av urettferdighet og fattigdom når jeg ikke engang vet hvorfor det er slik som det er ? Livet på jordkloden er preget av sult og fattigdom, brudd på menneskerettighetene og ødeleggelse av miljøet, og hvert år dør 11 millioner barn på grunn av dette. Det er mer enn det dobbelte av Norges befolkning. 11 millioner barn hvert år, 40.000 barn hver dag, 160 barn hver time. Etter denne skoletimen har 160 barn mistet sine liv, sine håp og sine familier, og mens dette pågår lever litt over 4 millioner det søte liv i Norden. Barna går på skole, foreldrene har jobb og du spiser middag hver dag. Mat er det i skapet og klær har du nok av.

Vi lever i det beste velstående mens mennesker dør. Spørsmålet jeg stiller meg selv daglig lyder altså slik: hva kan vi gjøre for å hjelpe? Gjennom mine øyne har ikke dette spørsmålet svar, og jeg vet ikke hva jeg skal besvare det med. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, og jeg vet heller ikke helt hva vi som enkeltpersoner og som land kan gjøre for å forbedre det. Men en ting vet jeg – det blir ikke lett.

«Det er ikke den som får sin ungdomsdrøm oppfylt som er fattig, men den som ikke hadde noen drømmer i ungdommen». En stor del av verden består av mennesker som lever ute på gaten og som ikke har noen penger eller jobb. Du ser dem kanskje når du går langs Karl Johan en vakker sommerdag, men du legger ikke merke til dem lengre. De har sittet der for lenge og du har blitt vant til det. De er alle en bit av puslespillet.

Dette er en helt vanlig problemstilling i det norske samfunn, og det er mye staten kan gjøre med det. Hvis staten og ikke minst vi klarer å hjelpe mindretallet av det norske folk med å få seg jobb og skaffe seg penger, har vi klart en liten bit av det store puslespillet kalt verden.

Menneskerettighetene har også en stor betydning i denne sammenhengen, og flere av menneskerettighetene blir brutt daglig. Dette er et av de største problemene verden står ved, et problem det ikke er så enkelt å løse. Et eksempel er da Martin Luther King Jr. motarbeidet de svartes mangel på rettigheter og gjorde alt han kunne for å oppløse apartheid i Afrika. Luther King ble likevel skutt og drept på åpen gate i 1968 – fire år etter at han hadde mottatt Nobels fredspris. Anna Politkovskajas skjebne ble den samme, og hennes meninger kostet henne livet. Politkovskaja var en russisk journalist og er mest kjent for sin motstand mot myndighetene i landet – blant annet Putin. Da hun ble funnet skutt og drept i Moskva, hadde ikke verken tsjetsjenerne eller russerne noen til å forsvare dem.

Mahatma Gandhi kjempet også for fred, i likhet med Politkovskaja og Luther King. «Du skal selv være den forandringen du ønsker i verden» sa Gandhi, og det var også slik han levde. Kampen mot Indias selvstendighet var lang og mange fredelige demonstrasjoner tok sted før landet ble frigjort fra Storbritania – landet som koloniserte India i 1757. Gandhi ønsket et samlet India og fred mellom folk, men også han ble skutt og drept på åpen gate. Hva forteller dette oss? Tre sterke personer ble drept på grunn av meningene sine. «Alle har rett til menings- og ytringsfrihet» står det i FN's menneskerettghetsærklæring, men dette var ikke tilfelle.

Et annet eksempel er Guantanamo-basen og deres grusomme behandling mot fangene. De fleste er fengslet uten mulighet til å forsvare seg og de har heller ikke stått foran en domstol. «Alle er like for loven og har rett til samme beskyttelse av loven» sies det, men Guantanamo-fangene er eksempler på det motsatte.

Da det i 2002 kom ut bilder fra basen ble det anklaget at USA brukte grove forhørsmetoder og tortur ovenfor fangene. «Ingen må bli utsatt for tortur eller grusom , umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Enda et brudd på menneskerettighetene.

En annen problemstilling i verdenssamfunnet er menneskehandel. Et menneske har ingen prislapp og det er ikke lov til å selge eller eie et annet menneske. Likevel skjer det hver dag. Noen blir solgt til prostitusjonstjeneste mens andre blir tjenestepiker eller hushjelper til rike familier i vesten. Om lag 4 millioner mennesker er kjøpt og betalt i dag, uten noen rett til å forsvare seg selv. Dette er brudd på 3 menneskerettgheter : «Alle har rett til fritt valg av yrke og til rettferdige, gode arbeidsforhold», «Ingen må bli holdt i slaveri eller slavehandel» og «Alle mennesker er like mye verdt, uansett».

«Hva kan du gjøre for å motarbeide urettferdigheten i samfunnet?», var spørsmålet jeg skulle finne svar på i begynnelsen av artikkelen. Selv om jeg er klar over hva som skjer i verden, selv om jeg er klar over at det dør 160 barn på en time og selv om jeg er klar over at menneskerettighetene blir brutt daglig – er det ikke mye jeg som person kan gjøre. Hele verden må stå sammen for å hjelpe andre, ikke minst til å forhindre kjøp og salg av mennesker og for å hjelpe fattige med å overleve. Det blir ikke lett, men det er en absolutt nødvendighet blant verdens befolkning. Alle bitene må falle på plass i det store puslespillet, et puslespill som omfatter verdenssamfunnet. Selv skal jeg gjøre alt i min makt.