Det finnes ufattelig mange musikkmiljøer her i verden. Jeg ”tilhører” det som hører på alt mellom punk og heavy metal. (metal/emo/punk/rock/screamo/hardcore/trash/ osv..)

Det som er dumt med punk-metal miljøet, er at man ofte blir sett ned på av media og de uvitende rundt som ikke hører på denne formen for musikk. Ofte ser de på oss som satanister! Over 60% av de såkalte ”satanistene” er faktisk kristne individer! Jeg tviler sterkt på at de som kaller oss satanister i det hele tatt vet hva satanisme er! Og de som ikke er kristne, de er som regel ateister og humanister! Det finnes omtrent ikke virkelige satanister i dag. Media fremstiller det også som noe negativt å være satanist, fordi de ikke vet hva det egentlig dreier seg om. Media fremstiller det som djeveldyrking, noe som er feil! Djeveldyrking – det er noe som uvitende fjortis-ungdom driver med for å vise at de er i mot foreldrene og vise omverden at de er opprørske. Heh..

Men tilbake til punk/metal. Som sagt er det negative at man ofte får et rykte på seg som satanist. Men det er også mange positive sider ved dette miljøet. Det er veldig lett å bli kjent med nye mennesker, som har den samme musikksmaken. Uansett alder, sjanger eller utseende. Særlig på konserter er det lett å bli kjent med hverandre fordi alle er der for å høre på de samme bandene. Denne musikkstilen er også lærerik, man lærer faktisk mer av den enn hip-hop som forsåvidt bare klager over livet på gata og om det å være ”gangstaah”. Mange trur at ALLE ”rockerne” er dophuer ( sex, drugs and rock ’n’ roll) noe som også er veldig feil. Det er faktisk sunne mennesker, det er blitt bevist i mange tester. ( Omtrent alle som driver med musikk har holdt seg unna dop, uten om de få som har tippa over da de ble for berømte til å kunne bevege seg ute.) Det er faktisk ”gangstaah”-gutta som er de værste dopvrakene. Daglig blir det observert rappere som gjør illegale ting. Ikke så mange punkere.

Punk/metal er deilig å høre på, men mye av musikken, særlig metalens mer tunge sjangre, kan bli litt for heavy for de som ikke er vant til den musikkstilen. På den måten er det kanskje mulig å skjønne hvorfor hip-hoperne kaller oss satanister, men i stedet for å gå rundt å slenge dritt om noe de ikke vet hva er, burde de sette seg ned å høre på tekstene i de mange sangene. Da tror jeg de blir ganske overrasket, for det er under halvparten av metal/punk-bandene som er satanistiske. Og de som er det, jah, de er ikke så vanvittig PR-kåte. Det er vanskelig å få tak i musikken deres, med mindre man er på konserter eller kjøper CD-er på nettet. Dimmu Borgir blandt annet, er et norskt heavy metal band. Mange av sangene hans er dedikert til døden, og noen få av dem til satan. Men mange av sangene minner litt om gamle vuggeviser, hører man bare på teksten. Vi har vanvitting mange metal-band her i Norge, men de er ikke så kjente, fordi de blir foraktet og sett på som satanistiske av uvitende mennesker som ikke hører på musikken. Mange av sangene handler om kjærlighet og ulykkelig kjærlighet, akkurat som hip-hopen..

En god venninne av meg ble innlagt på psykiatrisk sykehus en gang, og hu fikk ikke lov til å ha med enkelte CD’er fordi legene mente at musikken var for destruktiv. Hu fikk bare lov til å ta med seg Blink 182-CD’n sin. En av de andre CD’ne var Dimmu Borgirs ”For all tid”. Hadde legene bare hørt på tekstene, burde hun fått lov til å ha med seg den også.

I horisonten langt vekk

Skimtes den sigende skodde

Horder av ild rider manelyset i flokk

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen

Har kommet

Denne gang

I evig fokk

Utdrag fra Dimmu B.’s Raabjorn Speiler Draugheims Skodde. Det var jo veeldig destuktivt, må jeg si. Legene og hip-hoperne har en ting til felles, de vet ikke hva denne musikk sjangeren virkelig går ut på. Heh.. Hva er deres meninger om metal/punk/emo/screamo/hardcore?