DEL A:

1) Bildet og teksten handler om det å bli voksen. Bildet er av en liten tass som i 1985 dukket opp på platecoveret til det amerikanske punkbandet The Descendents. Teksten tar for seg problemstillingen ‘’når er det vi kan anses som voksene?’’. Teksten gir også eksempel på en del situasjoner som gjør at vi kan regnes som voksene. Frode Thuen som er professor i psykologi mener at det å bli voksen kun er et paradoks. Han mener at ordet voksen er et av mange ord som står på listen over ord man gjerne ikke vil kalle seg selv. Han mener også at det er bedre å se på seg selv som kun jente eller gutt. Evig ung og frampå, det er tingen!

2) Forfatteren Kjersti Løken Stavrum mener at det å være voksen er fint, så lenge noen andre tar belastningen ved å være det. Med det synspunktet tror jeg hun mener at hun godt kan se på seg selv som en voksen person, men sannheten er at hun egentlig ikke vil leve livet med det ansvaret og pliktene som en voksen person har. Hun skriver også at inntrykket hennes er at det fremdeles er ment som en positiv ting når man blir karakterisert som voksen, eller sier at ‘’det var voksent gjort’’.

DEL B:

Hvor lenge skal livet være en lek?

Hva vil det si å være voksen? Hvor gammel må man være for å kunne regnes som en voksen? Dette er spørsmål sikkert mange stiller seg selv. Svaret er egentlig ganske enkelt, det varierer veldig fra person til person når det gjelder hvordan man skal gripe fatt på voksenlivet.

Det å bli voksen kan by på mange muligheter samt utfordringer. Man må begynne å ta ansvar for sitt eget liv og man kan ikke bare løpe opp på rommet sitt å gjemme seg hvis man har gjort noe galt. Hvis du har en tannlegetime som skal avbestilles kommer ikke mamma til å gjøre det for deg lenger. Alle slike ting må man begynne å ta ansvar for på egenhånd. Klær skal vaskes, hus skal males og ungene skal kjøres i barnehagen før klokka 7. Livet som voksen er slettes ingen dans på roser som mange unge mennesker tror i dag.

Som barn var livet kun en lek. Middagen var servert hver gang du kom hjem fra skolen. Hvis du var så uheldig at du ikke likte det som ble laget, lagde mamma en ny rett til deg før du visste ordet av det. Regninger var noe du ikke hadde hørt om og ukepengene bare kom helt av seg selv uten at du stort sett trengte å gjøre noen ting for det. Etter hvert som årene gikk fikk du stadig mer og mer ansvar. I det du begynte i åttende klasse var du så heldig at du fikk en mobiltelefon! Livet var herlig, og det beste var at du slapp å betale kontantkortene til telefonen selv. Livet som barn er skrekkelig deilig og ansvarsfritt. Hadde det vært opp til meg, ville jeg vært i tenårene resten av livet. Hva er vel bedre enn å bo gratis, ikke tenke på jobb og kun leve livet?

Man kan jo spørre seg når det er på tide å bli voksen. Mange mener at man regnes som voksen idet man har fylt atten år, men det finnes jo mange tilfeller på mennesker over atten som rett og slett ikke kan defineres som voksen. Det finnes mange femten og seksten-åringer som bor for seg selv, tar ansvar og som til og med har et barn å ta vare på. Samtidig har vi også har en god del mennesker i tjueårene som fremdeles bor hjemme hos mamma og ikke behøver å tenke på noen ting. Det varierer veldig fra person til person når det gjelder akkurat dette emnet. Jeg mener at man skal dømme etter mental alder, hvordan en person oppfører seg generelt og hvor mye vett vedkommende har i hodet når man skal avgjøre om en person er voksen eller ikke. Alder har egentlig ikke så veldig mye å si. Det finnes jo utallige eksempler på ungdommer som tar mer voksne avgjørelser og som har en mye høyere mental alder enn for eksempel personer som er mye eldre.

Konklusjonen blir derfor at man kan regnes som voksen fra det tidspunktet man viser at man er klar for det. Man behøver jo riktignok ikke å begi seg ut i det voksne liv når man er femten år bare fordi man føler man er klar, men når man er ferdig med skolegangen, har fått en utdannelse og en jobb er det et veldig godt tidspunkt å ta utfordringen og begi seg inn på voksenlivet.

Kilder:

Vedlegg 1, side 1 og 2 i heftet vi fikk utdelt.