Aasmund Olavsson Vinje ble født i 1818 i Vinje i Telemark. Foreldrene hans var husmannsfolk. Det vil si at kom fra det aller laveste sosiale laget i landet. Men han var skoleflink, og skaffet seg stadig mer skolegang som han finansierte ved å jobbe som lærer for lavere trinn enn de han gikk på selv. Han leste på denne tiden både filosofi os språk, og debuterte forholdsvis tidlig med artikler om forskjellige politiske emner. I 1848 kom han inn på Heltbergs "studentfabrikk" i Christiania, der han var samtidig med både Ibsen, Bjørnson og Lie! I 1850 tok han artium, 32 år gammel. Han fortsatte med å studere jus, og ble autorisert overrettssakfører i 1857.

Hele tiden mens han studerte arbeidet han som journalist, og drev blant annet ukebladet Andhrimner sammen med Henrik Ibsen. Han var en dyktig journalist, og artiklene hans ble ofte diskutert. Han hadde en sarkastisk stil som lett kunne fornærme enkelte. På denne tiden var det nasjonalromantikken og nasjonalitetsfølelse som dominerte kulturbildet, og Vinje fant seg ikke til rette med å skrive på Dansk-norsk etterhvert. I 1858 gikk han over til å bruke Ivar Aasens nye landsmål.

På denne tiden startet han også å utgi sitt eget ukeblad, der han hadde med seg medjournalister når han følte for det, skrev om de mest varierte emner og utga bladet med ujevne mellomrom. Bladet het Dølen, og samtlige utgaver av bladet er senere gitt ut samlet i fire bind. Mye av Vinjes skjønnlitteratur ble gitt ut gjennom dette bladet.

Vinje var i sin tid omstridt. Han fikk ikke dikterlønn av Stortinget, og ble etter tre år fratatt en jobb i Justisdepartementet fordi han kritiserte regjeringens utenrikspolitikk offentlig.

Vinje har først og fremst en plass i litteraturhistorien som lyriker, men han skrev også en del prosa, som reiseskildringer som er preget av originalitet og en uvanlig stor ordrikdom. Han døde i 1870.