Alexander Lange Kielland ble født i Stavanger 18.februar 1849. Der vokste han opp i et fornemt overklassemiljø, hvor faren var kjøpmann og det var en selvfølge at sønnen måtte få utdanning. Han gikk folkeskolen i hjembyen. Der likte han seg ikke, selv om han hadde veldig bra resultater. Senere, i 1870, dro han til Kristiania for å studere jus. Etter et år kunne han smykke seg med tittelen Cand.jur. (juridisk kandidat), men mens han studerte dukket ideen om å bli dikter opp, han hadde lest mye utenlandsk litteratur.

Så, i 1872 giftet Alexander seg med Beate Ramsland, en kjøpmannsdatter fra Haugesund, og dro hjem til Stavanger. Han kjøpte Madle Teglværk, og drev det frem til 1881. Mens han drev det, fikk han kjennskap til praktisk forretningsliv, og til arbeidernes vanskelige levekår, noe han ble opptatt av etter hvert. På denne tiden leste han også veldig mye, blant annet radikal tenkning og filosofi. Han nærmest studerte Darwin, Mill og Kierkegaard.

I 1873 fikk de en sønn sammen, Jens Zetlitz. Året etter kom sønn nummer to, Alexander Lange, og i 1876 ble datteren Beate født. Han kjøpte et teglverk, og derv det frem til I 1878 reiste Alexander og familien i all hemmelighet til Paris. Ett år etter, i 1879, kom Kiellands første verk; ”Novelletter”. Da var han allerede 30 år gammel. I 1880 dro de til København, der han gav ut oppfølgeren til ”Novelletter”, nemlig ”Nye Novelletter”. Man kunne se at Kielland var veldig radikal, spesielt i de samfunnskritiske romanene ”Garman og Worse”, som kom samme år, og i ”Skipper Worse” (1882). Her går han til angrep på statskirken og skildrer samtidig Stavanger.

I 1882 fikk Alexander og Beate datteren Else. Familien fortsatte å flytte mye, og i 1883 flyttet de to ganger, til slutt til Stokka i Stavanger.

På begynnelsen av 1880-årene viet Kielland seg helt til forfatterskapet sitt, og de fleste verkene er utgitt i dette tiåret. Han oppholdt seg i lengre perioder i Frankrike og Danmark, hvor han var mye sammen med andre intellektuelle, for eksempel Georg Brandes. Man merker veldig godt den sosiale tendensen i Kiellands bøker. Det var særlig det kristne spillet han ville ramme, for eksempel i romanen ”Sne” (1886). Han gikk også til angrep på latinskolen som han betraktet som en ødeleggende skoleform (Romanen ”Gift”, 1883), i tillegg til forretningslivet.

I 1884 ble Alexander syk. Han hadde vanskelig for å fornye seg, i tillegg til sykdommen hadde han dårlig økonomi. Han skrev noen verker også etter 1880-årene, men de kunne ikke sammenlignes med dem han hadde skrevet tidligere. En samling med skisser; ”Mennesker og dyr” ble avslutningen på forfatterskapet.

I 1885 prøvde Bjørnsons dikterkolleger å skaffe Alexander dikterlønn. Stortinget avslo dette tre år på rad. Det ble en offentlig debatt omkring dette, og den såkalte Kiellandsaken bidro til å splitte venstrepartiet. Bjørnson sa fra seg sin dikterlønn bare i protest.

I 1886 dro Kielland-familien til Paris igjen, og i 1888 flyttet de inn i huset til Alexanders far i Stavanger. Her ble han redaktør for Stavanger avis, og senere, i 1891, ble han borgermester i hjembyen sin. I 1892 fikk han sitt eget kontor hjemme hos seg selv. På sommeren ble han plutselig dødssyk. Han ble frisk igjen etter en stund, og 1896 ble han utnevnt som Olavsridder.

I 1898 ble Alexander Kielland syk igjen. Han reiste til Karlsbad i 1901, men da slo nyrene seg vrange.

I 1902 ble Alexander Kielland Amtmann (fylkesmann) i Romsdal. Han døde 6. april 1906 som en høyt aktet og respektabel mann som hadde hatt mye å si for norsk diktning og politikk.

Dikteren

Alexander Kielland var en av de store realistene; Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland. Som dikter kritiserte kirken, skolen og embetsverket i stor grad. Han var opptatt av ”nyttepoesi”; at elegansen ikke skulle skygge over alvoret i budskapet. ”Gift” er en av hovedverkene hans. Der forteller han om lille Marius som tar selvmord på grunn av latinpuggingen. Denne skapte en stor skoledebatt. Hans samfunnsengasjement, tanker for likeverd og den frie tanke følger med gjennom alle verkene hans. I dag blir Kielland regnet som en av norsk litteratur sine største fortellerer, og Kiellands språklige uttrykkskraft har ikke blitt noe dårligere i løpet av hundre år.

Oversikt over verker:

• På Hjemveien (1878 – 1879)
• Haabet er lysegrønt (1878)
• Professoren (1878)
• Siesta (1878)
• Slaget ved Waterloo (1878)
• Visne Blade (1878)
• Artikler om Malerier, Dagbladet (1878)
• Balstemning (1878)
• En Abekat (1878)
• En artikkel om Malerier, Dagbladet (1878)
• En Correspondence til Dagbladet (1878)
• En Debat (1878)
• En Examenserindring (1878)
• En Folkefest (1878)
• En Skipperhistorie (1878)
• Erotik og Idyl (1878)
• Forargelsen (1878)
• Smaastykker (1878)
• Novelletter (1878 – 1879)
• Garman & Worse (1879 – 1880)
• For Scenen (1880)
• Nye Noveletter (1880)
• Torvmy (1880)
• Arbeidsfolk (1880 – 1881)
• Else, En Julefortælling (1881)
• Skipper Worse (1882)
• Novelletter fra Danmark (1882)
• Gift (1882)
• Garman & Worse (1883)
• Fortuna (1883/84)
• En Journal for de Smaa (1885)
• Sne (1886)
• Tre Par (1886)
• Betty’s Formynder (1887)
• Sankt Hans Fest (1887)
• Professoren (1888)
• Jacob (1890)
• Mennesker og Dyr (1891)
• Omkring Napoleon (1905)

Kilder

• http://fuv.hivolda.no/prosjekt/atlebolsen/alexander.htm
• http://www.propaganda.net/skoleside/3563.shtml
• http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/904-heimesideproduksjon/vegvisar/sluttprodukt/kielland_biografi.html