Barndom og ungdom

Amalie Skram ble født i Bergen, 22. august, 1846, av foreldrene Ingeborg Lovise Sivertsen og Mons Monsen Alver. Hun ble født som nummer to i søskenflokken, som bestod av fire gutter og Amalie selv (fem av de andre søskene døde). Familien var ikke spesielt rike, men Amalie fikk likevel lov av moren til å gå på byens beste pikeskole. Der begynte hun i 1852, mens brødrene fikk gå på latin skole. De hadde ikke råd til dette, men moren insisterte.

Det fineste Amalie visste i 8-9 års alderen, var å fortelle historier til barnepiken. De fant hun opp når hun gikk til skolen og om ettermiddagen. Historiene handlet som regel om krig og bortførelse, og endte som regel i en forferdelighet. I 1863 ble hun konfirmert. På samme tid møtte hun skipperen Bernt Ulrik August Muller. Mes sansynlig etter morens ønske ble de forlovet samme år.

Tre av de yngste brødrene hennes, var ikke engamg ferdig på skolen da faren gikk konkurs, i 1864-65, med kjellerbedriften sin. Da dette skjedde, bestemte han seg for å reise til Amerika for å prøve å skaffe seg en jobb der og senere få familien sendt over, men det ville ikke moren til Amalie. Så hun, Amalie og brødrene ble igjen i Norge. Han begynte i en bedrift i Amerika hvor han stadig steg i gradene og fikk bedre og bedre lønn. han sente med jevne mellomrom penger til moren, så hun kunne forsørge seg og ungene. Han betate ned gjelden sin i Bergen og han prøvde hele tiden å få familien sin over, men moren snakket det alltid vekk. Etter åtte år kom han tilbake for å hente dem, men også da snakket moren det vekk. -Det paser ikke nå, men til våren, sa hun. Faren dro tilbake, men før han dro sa han til den eldste sønnen sin: «hun kommer aldri til å bli med over.»

Engang i 1870 årene, ca. 1 år etter hans siste forsøk på å få moren over til Amerika, kom det beskjed om at han var død. Mange mente at det var han selv som hadde sendt beskjeden om sin egen død, slik at han kunne starte et nytt liv i Amerika med ny kone og barn. Amalie kjente ikke til dette, så da dødsannonsen hans stod i avisa 28 år senere, (1898) valgte hun å tro at dette var en misforståelse. Søsknene snakket aldri om omstendighetene rundt farens død. Det var for å slippe å sette moren i et dårlig lys. Amalie bebreidet moren og mente at hun hadde sviktet faren når hun ikke fulgte med ham til Amerika.

Første ekteskap

I 1864 ble Berthe Amalie Alver gift inn i en svært god familie, med skipskaptein Bernt Ulrik August Muller. Hun var da 18 år gammel, mens Bernt var 28 år. Det var mange som reagerte på den store aldersforskjellen. Det ble sagt at Amalie var Bergens Vakreste . Hun var svært ettertraktet og omtalt som en stor skjønnhet. Som nygift ble Amalie med mannen sin på en lang reise til Mexico og Vest-india. Da de kom hjem bosatte de seg i Bergen og fikk i 1866 sin første sønn, Jacob. To år etter kom deres andre sønn, Ludvig August.

Møtet med Erik Skram og andre ekteskap

Amalie møtte for første gang sitt livs kjærlighet hjemme hos Bjørnstjerne Bjørnson. Hun og flere diktere og forfattere var samlet der på Bjørnsons dikterjubileum. Amalie opplevde for første gang i sitt liv å bli virkelig forelsket i en mann. Erik Skram het mannen hun hadde drømt om, men aldri trodd hun skulle treffe. Etter samværet på Aulestad, reiste de til Kristiania. Der var de noen dager og la det første grunnlaget for et samliv som skulle vare i 15 år. Problemet var at Erik på dette tidspunktet bodde i København og Amalie i Kristiania. Dette førte til at de traff hverandre svært sjeldent, før de giftet seg 3. april 1884, og Amalie flyttet til København.

Døden til Amalie Skram

I 1899 skiltes Amalie fra sin andre mann, Erik Skram. Forholdet ble for komplisert, med tanke på at de hadde lite opplevelser sammen og at bøkene og verkene kom i første rekke hos de begge. I 1902-1905 utgir Amalie sin siste roman, Mennesker. Den danner avslutningen på hennes forfatterskap. Samme år, dør hun, 58 år gammel.