Antonio Lucio Vivaldi ble født 4. mars 1678 i Venezia, Italia. Han kom fra et velstående hjem, hans far, Giovanni Battista Vivaldi, var fiolinist i det berømte orkesteret i Markuskirken. Han var den eldste i en søskenflokk på seks. Allerede som seksåring ville Antonio heller være med faren på orkesterprøve enn å leke med vennene sine. Astma gjorde det vanskelig for han å messe hver dag. Han brukte det egentlig som en syndebukk for en aktivitet han egentlig avskydde.

Etter råd fra faren om å ha et yrke ved siden av musikken, begynte han på presteskolen i San Geminianokirken som tiåring. I 1703, 25 år gammel, ble han presteviet. På grunn av sin store ørnenese og flammede røde hår fikk han tilnavnet ”Den røde prest” (Il prete rosso).

Allerede under sin første gudstjeneste visste han at han heller ville være musiker på heltid. Han hadde hele tiden fått undervisning i fiolinspill av faren, og i 1703 ble han ansatt som fiolinlærer ved det såkalte barnekonservatoriet i Venezia, Il Pio Ospedale della Pieta. Jobben gikk ut på å lære foreldreløse jenter å spille fiolin. Han ble løst fra prestegjerningen og ble her nesten hele livet bortsett fra noen korte avbrekk.

La Pieta-orkesteret ble etter hvert berømt, og spilte stadig oftere ved offisielle anledninger i byen. Vivaldi begynte å skrive musikk for jentene, først mindre stykker for 2 – 3 instrumenter. Han fikk trykket flere av sine musikkstykker, og ble berømt i Europa.

Opus 1, Vivaldis første verk, besto av 12 triosonater (lengre stykker for fiolin, cello og cembalo) ble gitt ut i 1705. Som 35 åring publiserte han sin første opera, Opus 2, etter ønske av Fredrik den fjerde (kongen av Danmark/Norge) og Händel. Etter dette ble det vanskelig å holde tellingen.

Vivaldi skrev, oppførte og ga ut ca. 450 konserter, 70 sonater, 50 operaer og et stort antall motetter og kantater.  Det mest kjente og spilte verket hans i dag er ”De Fire Årstider”, som består av 4 fiolinkonserter med 3 satser i hver. Et annet kjent verk er Magnificat som ble skrevet mellom 1713 og 1717. ”Magnificat” inneholder 9 korte satser for kor, solo og orkester. Åpningstykket i verket er ”Et Misericordia”, og det siste stykket i verket er ”Gloria”, som er oversatt til norsk med ”Ære være Gud”. Teksten skildrer hvordan jomfru Maria fortalte til Elisabet og Sakarias at ho skulle føde Guds barn. Tekstene til Magnificat står skrevet på veggene i det gamle huset i fjellbygda Ain Karim, tre timer vest for Jerusalem, der Maria skal ha møtt Elisabet og Sakarias. Teksten blir også brukt i den katolske liturgien som en høytidelig avslutning på kveldsgudstjenesten. Noen har kritisert ham for å være ensformig og Igor Stravinskij har sagt: ”… en kjedelig fyr som kunne komponere den samme form igjen og igjen og igjen”. Men det er sikkert at hans verker har en lett og rytmisk stil og er enkle å lytte til. Han bidro sterkt til at Venezia ble musikkens hovedstad.

I 1735 ble Vivaldi utnevnt til musikkmester for alle de fire La Pieta-skolene, og var en kjent og høyt ansett borger av Venezia. Han er en av senbarokkens fremste tonekunstnere. Hans verker ble til og med gitt ut som piratutgaver, noe som forteller om hans popularitet i samtiden.

En av Vivaldis største beundrere var Johan Sebastian Bach. Bach arrangerte flere av strykekonsertene til Vivaldi for å hedre ham.

Han døde i fattigdom 65 år gammel i Wien 28. juli 1741. Han ble begravd i en fattigmannsgrav på samme måte som Mozart. Musikken hans ble glemt i nesten 200 år før den ble populær igjen.