Bjørson ble født 8. desember 1832 på Kvikne. Hans far var prest. Da Bjørnson var fem år gammel flyttet familien til Nesset i Romsdalen. Der trådte Bjørnson sine barnesko. Han ble samfunnsengasjert veldig tidlig. Allerede som sekstenåring ga han ut sin første artikkel ”Frihedens tale til Moldenserne” På denne tiden gikk han på skole i Molde.

I 1850 dro han til Christiania for å studere ved Heltbergs student fabrikk. Han var ikke av de mest skoleflinke studentene men de andre studentene likte han godt fordi han var så flink til å fortelle og opptre!

”Jeg vil være dikter

Jeg vil ingen eksamen ta”

Dette skrev han i sine skole år, men ha klarte å få sin artium i 1852.

Bjørnson var en fremadstormende ung mann som deltok i samfunnsdebatten og han var også veldig utadvendt. Bjørnson var fast bestemt på å bli dikter, og prøvde å skrive drama fra både eldre og nyere litteratur. Bjørnson var veldig god venn med Henrik Wergeland både fordi han likte dikningen og hans politiske engasjement. De hadde et nært vennskap, men en gang havnet de i et ganske heftig slagsmål med hverandre!

I 1857 ble han kunstnerisk leder for teatret i Bergen, og skrev på denne tiden ustanselig, holdt mange taler og ble en av landets største personligheter. Han var det som kalles datidens store kjendis, og likte seg som det! I 1857 skrev han også første utkast til nasjonal sangen vår ”ja vi elsker dette landet”.

Han hadde et kort opphold i Kristiania, før han reiste videre til utlandet til land som: Frankrike, Tyskland og Italia. Men det var i Danmark han begynte på sitt store verk bondefortellingen Synnøve Solbakken. Denne fortellingen ble så populær at den ble oversatt til: Svensk, engelsk, tysk og nederlandsk.

Bjørnson var den første norske forfatteren som fikk oversatt en av fortellingene sine til andre språk.

I Bergen møtte han Karoline Reimers og de ble kjærester. De ble gift i 1858. Men Bjørnson var veldig glad i damer og var utro, dette viste Karoline og da Bjørnson kom hjem fra damebesøk så truet hun med å hoppe fra verandaen! Og dette gjorde hun hver gang Bjørnson var utro. Til slutt ble han så lei av alle truslene og sa: Hopp, Karoline hopp!  

Med nordavinden har hun vært gift, skrev Jonas Lie i deres sølvbryllup. Da bodde de i Kristiania der Bjørnson hadde arbeid som mediaredaktør, men fikk sparken fordi han skrev for kritisk om det som skjedde på denne tida.

Da flyttet han fra familien i Kristiania, til København der han hadde et forhold til en prostituert kvinne! Men etter dette så tok han et oppgjør med seg selv og fant ut at han skulle satse alt på dikningen.

Han flyttet til Roma for å skrive, og etter en stund kom Karoline og familien etter. Bjørnson var veldig takknemlig ovenfor sin kone for alt hun gjorde for ham og for at hun tilgav ham for alle sidesprangene. Så flyttet han videre til Paris hvor han skrev stykket ”en hanske”. Mange menn ble rasende på grunn av kjønnsmoralen i stykket. Stykket fikk også kritikk fra kirken.

Bjørnsons liv var fylt med kamp, politikk og litteratur, og han mottok nobelprisen i litteratur i 1903. Han døde 26. april 1910 i Paris og kisten ble hentet hjem til Norge av et krigsskip.

Her ankommer Bjørnsons båre havna i Kristianina.