Dorothe Engelbretsdotter
Norges første kjente kvinnelige forfatter og poet ble født i 1634.
Dorothe Engelbretsdotter ble født 16. januar 1634 i Bergen, og var den aller første kjente kvinnelige forfatteren/poeten i Norge. Hun er også en av samtidens mest populære samlediktere i Danmark-Norge.
Dorothes liv bestod av mye sorg. Hennes mann Abrosius Hardenbeck døde allerede i 1683 og syv av de ni barna hennes døde. Senere skjedde det også enda flere dødsfall i hennes familie. Den yngste av de to barna som var igjen døde under en krig i Tyrkia, og det eneste barnet som var igjen reiste til utlandet og mistet kontakten med moren sin.
Dorothe skrev for det meste salmer, leilighetsdikt, viser og rimbrev. Salmeversene hun skrev var religiøse og sørgmodige som mange beundret. De ble sunget av mange i hele norden. Det andre store verket hennes, i tillegg til Siælens Sang-Offer, er andaktsboken Taare-Offer. Denne ble trykket opp i 1685. Med det hun skriver vil Engelbretsdotter overtale, omvende, formane, gi glede, trøst, undervise, og takke og ære Gud. Det var også en periode da Dorothe skrev at hun ville at menneskene skulle underkaste seg helt ovenfor den straffende Gud. Hun skrev på en enkel måte, slik at folk lett kunne huske det hun skrev. Dette gjorde slik at verkene hennes ble mye brukt.
Hun ble også en pioner for diktning på morsmålet og for kvinner generelt, med spesiell tanke på kvinnelige forfattere. Hun hadde også mye kontakt med andre forfattere og poeter fra barokken, blant annet Petter Dass og dansken Thomas Kingo.
Mange kjente diktere har hedret og prist Dorothe Engelbretsdotter, og Ludvig Holberg har blant annet kalt henne «den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft».
Dorothe Engelbretsdotter døde 19. februar 1716 i Bergen, 82 år gammel.
Kommentar til tekst om Dorothe Engelbretsdotter av Torill Thorstad Hauger:
Dorothe Engelbergstotter virker som hun var en kvinne med stå-på vilje, noe jeg tenker man måtte ha for å bli Norges første poetinde. Man får også vite at hun er en av de mindre ærbare i Øvregaten, at hun er prestefrue og at hun har to sønner. Denne teksten fremstiller Dorothe også som en som ble respektert av folket og en suksessfull forfatterinne/poetinde. Dorothe er stolt og ydmyk over alt oppstyret rundt boken hennes. Hun mottar også æresvers som er trykket til henne i anledning utgivelsen av boken. Dorothe får vite at det går rykter om at det ikke er hun som har diktet, men at det er mannen hennes. Som følge av dette blir hun sint, hvordan kan folk si noe sånn?
Senere er det boktrykkere som er etter henne, en bokhandler har trykket hennes samler og tatt fortjenesten selv. Hun velger å sende et rimbrev til denne bokhandleren og snakke med kongen i Købehnavn fordi hun vil skaffe seg sine egne rettigheter på bøkene sine. Med dette får man et inntrykk av at Dorthe er en dame som ikke finner seg i alt mulig, og velger å gjøre noe med problemene. Boken hennes er en stor suksess og er utsolgt hos bokhandleren.
Man får også et inntrykk av at Dorothe er veldig glad i familien sin og bryr seg mye om dem. Hun beskytter guttene sine så godt hun kan, også når de ikke lenger er barn. Hun er veldig redd for å miste de siste barna hun har igjen, noe hun til slutt gjør.
- http://www.daria.no/skole/?tekst=1791
- http://spenn2.cappelen.no/c265715/sammendrag/vis.html?tid=265826
- I Dortheas hus (utdrag) av Torill Thorstad Hauger
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst