15. juni 1843
Edvard Grieg er en av tidens største komponister. Han så dagens lys 15. juni 1843 i Strandgaten i Bergen, som fjerde mann i en søskenflokk på fem. Faren het Alexander Grieg, mens moren het Gesine Judithe, som igjenn var datter av Edvard Hagerup. Hun var også Edvards piano-lærer. Hun arrangerte også ukentlige musikkaftener.

 

Til Leipzig

 I 1853 ble Edvard innskrevet på Tanks skole, og i 1858 møtte han Ole Bull, "æventyrguden" som han ble kalt. Samme året laget Edvard verket "Larvikspolka", som er en kort polka på et drøyt minuttt, imponerende med tanke på Edvards alder.

 

Som 15-åring reiste Edvard Gried til Leipzig for å studere ved Europas største Musikkkonservatorium. Der var alt veldig strengt, men han sugde til seg inntrykk fra byens musikkmiljø. Våren 1860 fikk Edvard en meget alvorlig lungesykdom, den utviklet seg til at den ene lungen fikk en livsvarig skade. I april 1862 fullførte han studiene med utrolig gode resultater. lærerne var imponert.

 

Nina Hagerup

I 1863 reiste Grieg til København der han blir værende i tre år. Han møtte komponistene Hartman og Gade. I 1864 laget han sin første og eneste symfoni, den ble bare kopiert noen få ganger. Han møtte også Rikard Nordraak. Gjennom han fant Grieg sin norske identitet og noe av troen i sin egen musikk. Nordraak døde like etter. I København traff han også igjenn sin kusine Nina Hagerup. Han ble ekstremt forelsket i henne, og de giftet seg juni 1867. Han komponerte like etter stykket " Jeg elsker dig" til henne.

 

Grieg fikk også jobb som dirigent for Det Philharmoniske Selskab. I 1867 ga han ut den første delen av Lyriske stykker. som inneholdt bl.a en Waltz. I 1868 fikk de deres første og eneste datter, Alexandra.

 

Pianokonsert i København

Sommeren 1868 reiste den lille familien på tre til Danmark. Her fikk Grieg masse inspirasjon og skrev den fantastiske "Pianokonsert i a-moll". Med den gjorde Grieg en ny vri, for stykkene hans var som regel korte stykker eller romanser. En av Nordens pianister, Edmund Neupert, fremførte "Pianokonsert i a-moll" for første gang i København med kjempesuksess. Grieg selv var derimot ikke til stede, for han måtte ivareta sine dirigentforpliktelser i Kristiania.

 

Franz Liszt

I 1869 behandlet Grieg 25 norske folkeviser og danser for piano. Sommeren 1869 fikk stakkars lille Alexandra hjernehinnebetennelse og døde. Edvard og Nina reiste til Roma for å møte storærede Franz Liszt, han pratet mye godt om Grieg, noe som økte hans selvtillit. I perioden etter laget han blant annet et verk kalt "Folkelivsbilder" som inneholdte tre vakre pianostykker. I årene fram til 1874 sammarbeidte han masse med Bjørnstjerne Bjørnson. I samme periode skapte han verkene:

-Foran sydens kloster

-Bergliot

-musikken til Sigurd Jorsalfar

-Landkjenning

Alle disse ble skapt av Bjørnstjærnes tekster. I 1874 møtte Grieg Frants Beyer, som søkte hjelp hos ham. Dette var starten på en viktig vennskap.

 

Fra 1874 fikk Grieg kunstnerlønn.

 

Peer Gynt

Henrik Ibsen, som er en av Norges største diktere, skrev i 1867 teaterdramaet "Peer Gynt", han ønsket å sette opp stykket til teater, og skrev dette til Grieg i 1874:

"Kjære hr. Grieg! Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning av en plan som jeg akter å iverksette, og i hvilken jeg vil forespørre om De skulle være deltager. Saken er følgende. "Peer Gynt" ....akter jeg å innrette til oppførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musikk? Jeg skal i korthet antyde for Dem hvorledes jeg tenker å innrette stykket...
Henrik Ibsen. "

 

Dette var Grieg kritisk til. Interessen var ikke på topp, stykket ble først ferdig knapt to år etter. Men avisenes kritikker var gode og stykket ble framført hele 36 ganger denne våren. Til stykket komponerte Grieg hele 28 satser.

 

Griegs komposisjoner i Peer Gynt:

Dovregubbens hall, Åses død, Morgenstemning, Arabisk dans, Antiras Dans, Peer Gynts hjemfart, Stormfull aften på havet, Solveigs sang

 

 

Opp og ned-turer

I 1875 døde begge foreldrene til Grieg, og to år tidligere hadde han komponert sangen ”Gamle mor” nettopp med tanke på Gesine. Like etter lagde han hans første pianokomposisjon. Nesten tjue minutter dyp, alvorlig og kunstnerisk pianomusikk.

 

Sommeren 1877 reiste Nina og Edvard til Lofthus, hvor de møtte Brita og Hans Utne. De ble venner for livet. Der bygget han ”Komposten som ble hans første komponisthytte.

 

Våren 1880 flyttet de tilbake til Bergen, der fikk han en diktsamlig med Aasmund Olavson Vinje. Av dem lagde han b l.a ”Ved Rondane” og ”Hjertesår”. Han dro like etter til Tyskland og Nederland og holdt konserter, og flyttet tilbake til komponisthytta si i Lofthus. Der skrev han ”Fra Holbergs tid”.

 

Her er huset Nina og Edvard Bodde i da de bodde i Bergen.

 

1884-1891

Edvard og Nina kjøpte tomten ved siden av deres gode venner Frants og Marie Beyer. Der bygde de seg et nytt hus, kalt ”Troldhaugen”. Senere reiste de begge på en meget stor turnè til Danmark. Etter hjemkomsten komponerte han noen av hans vakreste stykker: Lyriske stykker for piano III, Sommerfugl, Ensom vandrer og Erotikk.

 

Høsten 1887 reiste ekteparet til Leipzig, hvor de møtte komponistene Peter Tsjaikovskil og Johannes Brahms. Årene etter drev paret en stor konsertvirksomhet. Edvard dirigerte eller spilte piano, mens Nina sang. De besøkte store byer for fremføring, og ble møtt med stor jubel. Grieg komponerte under denne turen: Lyriske stykker V, som igjenn inneholt Notturno og Trolltog.

 

Feiring, Arne Garborg

11 juni 1892 feiret paret sølvbryllup. Flere hundre mennesker kom for å feire. Edvard komponerte et eget stykke for dagen – Bryllupsdag på Troldhaugen.

 

Så kom nittiårene vandrende inn. Grieg var knyttet til naturen og gikk ofte på fjellturer med venner. I 1895 begynte han å sette musikk til dikt fra Arne Garborgs Hu\augtussa, den kom ut tre år senere.  De mest kjente verkene er Små-sporven, og Blåbærli.¨

 

De siste årene

Den 26. juni 1898 åpnet ”Musikkfesten i Bergen” som var ett av Griegs ønsker. Arrangementet varte i en uke og ble en stor suksess. Men Griegs helse ble dårligere og dårligere, han tok medisiner i håp om forbedring. I 1901 arbeidet han med 17 hardingsfeleslåtter, folkemelodier, gamle folkeeventyr, alt dette ble svært populert. Det var også på denne tiden Asbjørnsen og Moe gikk rundt å samlet de norske folkeeventyrene.

 

15. juni 1903 fylte Edvard 60 år, den ble feiret i Bergen med friluftskonsert og utflukt til Fløyen. Nathionaltheatrets orkester kom også reisende fra Kristiania, og hundrevis av mennesker dukket opp.

 

Grieg var fortsatt interessert i politikk, noe han alltid hadde vært. Han skrev flere avisinnlegg, spesielt om oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige. Han skapte sitt siste storverk i 1906,  Fire salmer, han planla også flere konsertturneer i 1907. Uheldigvis ble han bare sykere å sykere. Den 3 september ble sykdommen så alvorlig at han ble lagt inn på Bergens sykehus. Dagen derpå døde Edvard Grieg. Bortgangen hans førte til landesorg. Han regnes nå som å være en nasjonalromantisk komponist, som vi aldri vil glemme