Edvard Grieg var vår betydeligste komponist i nasjonalromantikken, og den norske komponisten som har hatt størst internasjonal betydning og oppnådd størst anerkjennelse. Han har hatt en enorm innflytelse på norsk musikkhistorie. Noe av hemmeligheten ved hans sentrale stilling ligger i den tiden han virket i. Han danner kronen på en nasjonalromantisk utvikling. Han ble født 15. juni 1843 på Nordnes i Bergen. Han vokste opp i en velstående handelsfamilie sammen med broren John (født 1840) og søstrene Maren (født 1837), Ingeborg Benedicte (født 1838) og Elisabeth (født 1845). Griegs foreldre på farssiden kom fra Skottland, og slektsnavnet ble forandret fra Gregi til Grieg. Edvard vokste opp i et meget musikalsk miljø. Tidelig i barneårene viste han sterk interesse for musikk og for pianoet som instrument. Han kunne sitte timevis ved pianoet og utforske alle mulige klanger på egen hånd. Skole var ikke tingen for Edvard. Han hadde rik fantasi og var litt av en dagdrømmer.

 

Bilde: Unge Edvard

 

Som 10-åring ble Edvard innskrevet på Tanks Skole. På skolen var det strenge krav, og dette vekte en sterk uvilje hos han. I sommerhalvåret bodde familien på Landås Hovedgård, som på den tiden lå langt ute på landet. Skoleveien var lang og ofte våt, dette benyttet Edvard seg til å skulke skolen. Fordi at de som møtte gjennomvåt på skolen fikk fri for å gå hjem å skifte, og ettersom han bodde så langt fra skolen ble det en dag fri hvis han bare var våt nok. Det mest effektive trikset var å stå under noen takrenner slik at han ble gjennomvåt på kort tid. Dette ble merket og stoppet en dag Edvard kom søkkvåt på skolen selv om det bare hadde regnet lite granne. Læreren skjønte da hvordan det hang sammen at en elev alltid var våtere enn de andre.

 

Som femtenåring dro han i 1858 til byen Leipzig i Tyskland for å studere musikk. Det var Ole Bull som rådet familien til å send Edvard til Tyskland. Universitetet i Leipzig var ansett for å være et av Europas beste. Dette var et vendepunkt i livet for unge Edvard. I 4 år studerte han ved konservatoriet i Leipzig. I løpet av disse 4 årene måtte Edvard avbryte studiene i et halvt år p.g.a. en brystbetennelse(pleuritt, en art tuberkulose). Det endte med at han måtte fjerne den ene lungen. Edvard ble aldri kvitt plagene helt. Han gikk ut av konservatoriet i 1862 med glimrende karakterer. Etter Leipzigoppholdet fartet Grieg litt rundt, litt hjemme og ellers Danmark, Tyskland og Italia.

 

Edvard hadde sin første konsert 18. august 1861. Året etter hadde han sin første konsert hjemme i Bergen. Den tok sted i Arbeiderforeningens store sal. Der framførte han bl.a. hans strykekvartett i d-moll, dette verket er sporløst forsvunnet.

 

Edvard dro til København, Danmark, Den eneste skandinaviske by med et rikt kulturliv på et internasjonalt nivå. Der bodde andre komponister som Niels W. Gade, Hornemann, Winding og Matthison Hansen. Niels W. Gade var Griegs første virkelige idol. I København møtte Grieg flere personer som skulle bli viktige venner resten av livet hans, den viktigste av alle var kusinen Nina Hagerup. De vokste opp sammen i Bergen, men Nina flyttet sammen med sin familie til København som 8-åring. Det var stemmen til Nina som fascinerte Edvard. Grieg ble betatt av kusinen sin. Mens de spilte Schumanns Vårsymfoni sammen i julen 1864 inngikk de en hemmelig forlovelse. Forlovelsen mellom Edvard og Nina ble ikke godt mottatt av de to familiene. Griegs far advarte sønnen mot å etablere en familie. Han mente Edvard hadde en usikker inntekt som komponist og musiker. Nina mor var enda mer kritisk til forlovelsen, hun sa om sin kommende svigersønn: "Ikke er han noe, ikke kan han noe og han lager musikk som ingen gidder høre på". Trass i alt dette ble forlovelsen offentliggjort våren 1865. Ingen fra familien var tilstede under vielsen den 11. juni 1867.

 

Bilde: Edvard akkompagnerer sin kone Nina

 

Ekteparet dro til Kristiania(Oslo) for å være med å skape et norsk musikkmiljø i hovedstaden. Det ble en tøff periode for paret. Inntektene kom fra Edvards dirigentjobber og jobber som privatlærer i klaverspill. Den 10. april 1868 ble datteren Alexandria født. Det samme året, under et ferieopphold i Søllerød, Danmark, komponerte Edvard sin geniale klaverkonsert i a-moll. Dette stykke ble det endelige gjennombruddet for Edvard som komponist. Den ble spilt i København den 3. april 1869, med Edmund Neupert som pianist og Holger Simon Pauli som dirigent.

 

Den 21. mai 1869 døde Alexsandra av hjernehinnebetennelse mens familien var på besøk hos Griegs familie i Bergen. Dette gjorde at Edvard og Nina ikke ble en vanelig familie, men et kunstnerpar. I 1875 døde begge Griegs foreldre med bare noen ukers mellomrom. Nå hadde de ikke et hjem i Bergen lenger. Edvard følte et kunstnerisk og intellektuelt stopp som førte til at Edvard i 1883 reiste fra Nina. Det var Edvards venn Frants Beyer som reddet ekteskapet ved å overtale Grieg til å ta en liten ferietur til Roma med Nina. Når paret kom hjem hjalp Frants de med å kjøpe en tomt på Hop i Bergen. April 1885 kunne de flytte inn på Troldhaugen. Da var Edvard 42 år. Her bodde han sammen med sin kone Nina de siste 22 årene av sitt liv. Når Grieg skulle bestemme hvordan villaen skulle se ut, ba han arkitekten om å lage noe som gjenspeilte det norske bonde-arkitekturen. Resultatet ble en blanding av norsk og utenlandsk stil. Nakne tømmervegger i stuen, store vinduer, mye lys og møblert med både norske og utenlandske møbler.

 

Bilde. Troldhaugen

 

Som komponist opplevde Edvard Grieg å bli stjerne i levende live. Han tilbrakte mye tid på reiser. Edvard ble godt betalt av Peters Verleg i Leipzig for sine komposisjoner. Det harde turnelivet slet ekstra på en mann som Edvard. Med kun en lunge som virket er det utrolig at han orket. Om somrene kom Edvard hjem for å lade opp til turneene på høsten. Edvard Grieg bodde på Troldhaugen på Hop til han døde. Det som tilslutt drepte han var at kroppen ikke ville mer, selv om viljen absolutt var der. I september 1907 planla han og Nina å delta på musikkfesten i Leeds. De hadde forlatt Troldhaugen for sesongen og tatt inn på Hotell Norge i Bergen mens de ventet på båten som skulle frakte dem til England. Plutselig ble Edvard alvorlig syk og ble lagt inn på sykehus i Bergen. 4. september 1907 sov han rolig inn av utmattelse. Grieg hadde en enestående evne til å beskrive norsk natur gjennom sin musikk, på samme måte som en maler får sine bilder ned på lerretet. Dersom vi lytter til "I Dovregubbens Hall " , kan vi høre Dovregubben og trollene vandre gjennom grotter og huler i fjellet.

 

Bergen bruker i dag Edvard Grieg helt sentralt i markedsføringen av byen. De har også oppkalt et eget konserthus etter han. Grieghallen. Troldhaugen er et aktivt sted i turistsesongen med besøkende fra både fjern og nær. I 1985 ble det også bygget en moderne musikksal på Troldhaugen, kalt Troldsalen. Edvard Grieg ligger begravet på Troldhaugen, etter eget ønske, Nina ligger ved hans side.

 

Bilde: Nina og Edvard Griegs gravsted på Troldhaugen

 

Griegsamlinge på ca. 100 manuskripter som er testamenterte til Bergen offentlige bibliotek, flere av disse er ikke offentliggjort. Han satte som betingelse at manuskriptene ikke skulle trykkes eller brukes utenfor biblioteket. Samlingen inneholder også ca. 5000 brev, hans private musikkbibliotek, som besto av ca. 1700 bind, og en stor samling førsteutgaver og piratutgaver av Griegs verk. Grieg er knyttet til Bergen, men han er en nasjonalskatt for hele Norge. Under åpningen av verdensmesterskapet i nordiske grener i Trondheim fikk vi høre Grieg og Bjørnsons Landkjenning.

 

Bilde: Grieghallen i Bergen

 

Blant han typiske norske komposisjoner kan vi nevne:

Peer Gynt, Suitte nr. 1 op. 46

Morgenstemning

Åses død

I Dovregubbens Hall

Solveigs Sang

Våren og Trolltog

 

 

Kilder:

www.troldhaugen.com

www.pluto.no

www.christopher.no