Henrik Johan Ibsen ble født i Stockmannsgården i Skien 20.mars 1828. Faren, Knud Ibsen, var en velstående kjøpmann og moren Marichen Cornelia Martine Altenburg kom fra en av de mest velstående patrisiater-familiene i Skien (En patrisiat er et medlem av det gamle romerske aristokrati). Henrik ble hjemmedøpt 28.mars 1828 og dåpen ble stadfestet 19.juni samme år. Han hadde hele seks faddere. Henrik Johan Ibsen ble oppkalt etter sin farfar Henrich Ibsen(som døde ute på båten Caritas(gresk for barmhjertighet) da Knud bare var et spedbarn. Et år senere giftet enken Johanne seg med Ole Paus som var en veldig rik og velstående mann.), sin morfar Henrik Johan Altenburg og kanskje også etter sin onkel Henrik Johan Paus. Henrik var eldst i en søskenflokk på fem.

I 1835, da Ibsen var syv år gammel, gikk faren konkurs og han måtte selge gården deres i Skien på auksjon. Særlig etter at faren gikk konkurs viste Ibsen at han var stolt av slektskapet sitt til patrisiatene. Familien flytter nå til en gård på Venstøp i Gjerpen. Det går ikke særlig bra med faren som ikke er bonde og ikke klarer å forsørge familien. Nå begynner han å drukne bekymringene sine i alkohol. Henrik holdt seg mye for seg selv og hadde få venner. Da han var tolv satte han opp dukketeater for barna i gaten. Henrik opptrådte også som buktaler og tryllekunster. Det kostet en halv skilling (0,75 kr) å overvære forestillingene. Henrik tjente også litt penger på å male små hus i papp som ble solgt av en gammel kone på torget. Når Henrik ble konfirmert i 1843 flytter familien til en enda mer fattigslig bolig i Snipetorp i Skien. Det skal senere vise seg at faren aldri får fast arbeid igjen. På grunn av drikkingen blir han bitter og sur, noe som gjør at moren i sine eldre dager flytter inn til datteren Hedvig.

16. november 1843 legger båten ”Lykkens Prøve” ut fra kai. Om bord er Henrik Ibsen. Han har nå blitt 15 år gammel og skal dra til Grimstad for å jobbe som apotekerlærling hos apoteker Reinmann. Ibsen ville egentlig gå mer på skole, men faren hadde ikke råd. Han hadde akkurat klart å betale skolegangen fram til konfirmasjonen. På den tiden var det bare slik at de barna i de velstående familiene som fikk gå på skole(det fantes ikke noe offentlig skolevesen). Derfor hadde ikke Henrik noe valg; ville han ha utdannelse, måtte han flytte hjemmefra og betale skolegangen selv.

De første tre årene i Grimstad er forferdelige. Han får en dårlig lønn og han ikke råd til undertøy eller sokker. Han bor på rom med Reinmanns tre eldste sønner. Han har ingen venner og arbeidsdagen er lang og slitsom. Det er her han ligger med vaskekonen Else. Da Henrik var 18 fødte vaskekonen Else Sophie Jensdatter Birkedalen et barn som hun gav navnet Hans Jacob Eriksen, oppkalt etter Henrik Ibsen. Ibsen som var ti år yngre, vedkjente seg riktignok farskapet, men han ville aldri senere ha noe med sønnen å gjøre, bortsett fra at han betalte bidrag frem til gutten var 14 år. Han skal også visstnok bare ha møtt sønnen en gang i sitt liv.

I Grimstad blir situasjonen en annen når Reinmann går konkurs. Apoteket blir tatt over av Lars Nielsen som bare er tre år eldre enn Henrik. Nielsen er en hyggelig mann og like mye kamerat som sjef. Apoteket blir flyttet, og Henrik bor stort sett alene i første etasje fordi Nielsen bor hjemme hos foreldrene sine. Her får Ibsen to nye venner som kommer til å bety mye for ham. I tillegg forsyner moren til Lars Nielsen Ibsen med bøker hun syns han bør lese. Ibsens første skuespill, ”Catilina”, blir skrevet i rommet innefor apoteket. I tillegg til jobben på apoteket, skrivingen av Catilina(som blir gjort om natten), studerer han på ettermiddagen til examen artium(nødvendig eksamen for å få studere ved Universitet den gangen). I tillegg er han også mye med sine to nye venner, Ole Schulerud og Christopher Due. Det er disse to som hjelper Ibsen med å få gitt ut Catilina.