Oppvekstl: Henrik Ibsen ble født den 20.mars 1828 i Skien. Han levde ett normalt liv helt til han ble 6 år. Da måtte familien Ibsen selge alt de eide fordi Knud Ibsen, Henriks far fikk økonomiske problemer. For å gjøre vondt verre, fikk Henrik også fortalt at det ikke var Knut Ibsen som var faren hans, men heller Thormod Knudsen. Som liten gutt var det lett å bli lurt, og han trodde på at det ikke var Knut som var faren. Dette førte til at han mistet all kontakten med faren hans.

Ungdom: Henrik hadde alltid ønsket seg å være lege, så etter at Henrik Ibsen hadde konfirmert seg, flyttet han til Grimstad for å jobbe som apoteklærling. Da Henrik Ibsen 18 år, fikk han barn med en av en av apotekerenes to tjenestepiker, men hun ble sendt hjem til foreldrene hennes, og Henrik ble dømt til å betale oppfostrings- og barnebidrag.  

I dette huset var det Henrik Ibsen var apoteklærling som 16-åring.

Arbeid: Han trivdes godt som farmasøyt, men da han fikk tilbud om å jobbe som skuespiller og diktskriver i Bergens norske teater i 1851, da han var 23 år, takket han ja til dette.

Seks år senere, i 1857, flyttet Ibsen til Christiania fordi han hadde fått et tilbud å være direktør i ett annet teater, Christiania Norske teater. Han hadde gjort det så stort med ”Gildet på solhaug” at de mente at han sikkert ville være en viktig inntektskilde der. Sammenliknet med de 20 riksdalene han tjente i bergen, var de 600 spesidalene en stor øning.

Familie og barn: Våren 1858 giftet Henrik Ibsen seg med Suzannah Daare Thorsen. Etter ett år med ekteskap, fikk de ett barn, men fordi de siste to jobbene han hadde, hadde vært så dårlig betalt, hadde han ikke nok penger til å forsørge familien.

Det var først rundt 1860 at Henrik Ibsen begynner å intrisere seg for å skrive. Suzannah forstod at Henrik virkelig hadde ett forfatter talent, og bestemte seg for at hun skulle få Henrik til alltid å skrive noe på morgenen før han dro på kafè for å møte venner.

Ut i værden: Da Henrik Ibsen var 36 år gammel, fikk han støtte fra staten og Bjørnstjerne Bjørnson til å dra utenlands. Han dro først til Italia, og etter en stund reiste han til Tyskland. Her skrev han ”Brand” i 1866 og ”Peer Gynt” i 1873. Det var med disse tekstene som gjorde han til Norges og Skandinavias beste forfatter.

27 år senere reiser Ibsen tilbake til Norge.

Forfatterskap: I desember 1866 startet Henrik Ibsen med ”Peer Gynt”, det største verket noen noen gang har laget i Norge. Henrik Ibsen lagde èn diktsamling, og den ble gitt ut i 1871. To år senere ga han ut hans siste drama, ”keiser Galileer”.

I 1879 ble enda ett kjent verk utgitt, ”Et Dukkehjem”. Budskapet er ” hvor dårlig kvinnenes stilling i samfunnet er.”

De siste årene: Henrik Ibsen fikk slag da han var 72 år gammel. Han fikk senere to slag tilfeller til, og det endte med at han fikk afasi. Henrik Ibsen døde den 23. mai 1906.Gravferden ble den største og mest omfattende Norge hadde opplevd til da. Kongen, stortinget og regjeringen var bare noen av de som fulgte Henrik til graven, men det var også mange fremmede som var med.

Kilder:

http://www.daria.no/skole/?tekst=4809

http://www.daria.no/skole/?tekst=4058

Heiberg ”født til kunstner”