Norge ble et selvstendig land i 1905. Året etter Norge ble selvstendig døde Henrik Ibsen. Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828 og han ble yngst av 5 barn. Familien hans var aktet og faren hans var en veldig vellykket handelsmann. Men så skjedde nesten det verste som kunne skje. Faren gikk konkurs og familien mistet nesten alt de eide.

På grunn av det som skjedde, måtte Henrik bli sendt til grimstad for å jobbe som en apoteklæring. Dette var det motsatte av det han egentlig ville gjøre som var å gå på universitetet og studere. Men siden familien mistet alle pengene hadde han ikke råd. Mens han jobbet klarte han å begynne å ”dyrke sin lidenskap” som var å skrive dikt og litteratur. Etter hvert fant han ut at han ville skrive fordi han ville skille menneskesinnets kultur og å vise frem sannheten i liv. Som fortsettelse av det, skrev han sitt første skuespill Catalina i 1850.

Han pakket sakene sine og reiste til Christiania for å studere. Han kom inn på skolen Heltberg og begynte å studere med andre senere kjente forfattere sånn som Bjørnstjerne Bjørnson og Andreas Kielland. Det er synd å si, men Ibsen ble ikke veldig kjent i begynnelsen og ingen likte stykket Catalina nok for å kjøpe det. Etter hvert ble han så desperat økonomisk at han måtte selge stykket som innpakningspapir.

Men hellet til Ibsen holdt på å snu seg! I 1851 interesserte Ole Bull, en venn av Bjørnstjerne Bjørnson seg i verkene til Henrik, så han bad han komme opp til Bergen for å jobbe som drama forfatter i Det Nye Bergens Norske Teater. Dette var selvsagt herlige nyheter for Ibsen, så han pakket det lille han hadde og dro til Bergen.

Henrik Ibsen møtte unge Susannah Thoresen i 1856 i Bergen og forelsket seg i henne. De giftet seg i 1858, mye til glede av Bjørnson siden konen hans var en nær venninne av Susannah. Flere gode nyheter kom mot veien da Ibsen ble tilbudt jobben som Artistisk Direktør i Christiania Teater, akkurat det teateret han prøvde å selge stykket sitt til tidligere.

Men ned fall var ikke langt ifra for stakkars Ibsen. 1857 – 1864 var faktisk noen av de verste årene av hans liv til tross for at han giftet seg i denne perioden. Den største grunnen til denne ulykkeligheten var at teateret han jobbet i gikk konkurs. Dette var den andre konkursen som hadde truffet Ibsen midt i hjertet og det var som om det fulgte han rundt. I denne tiden fikk han også sønnen Sigurd og datteren Hedvig.

Til slutt ble han bare så lei av Norge og av det norske folket at han og familien sin flyttet til et sør europeisk land hvor han i fred og med distanse kunne skrive skuespill han likte og ikke måtte bli kritisert av andre norske som ikke hadde sans for virkeligheten. Dette skjedde i 1864.

Mens han bodde i Italia skrev han alle sine kjente verk bl.a.: Vild Anden, Et Dukkehjem, Brann- en idealist, Peer Gynt og Gjengangere. På 24. Februar 2006 ble hans første skuespill vist på norske scener. Nemlig Peer Gynt. Folket elsket det men dette gjorde fortsatt ikke at Ibsen flyttet hjem. Han flyttet faktisk ikke hjem til Norge før 1891.

Han ble syk mot slutten av livet sitt og døde i 1806, et år etter at Norge hadde blitt til et selvstendig land. Men han bar en stor hemmelig med seg til graven, nemmelig at han hadde gjort en tjenestepike gravid da han var 18 år gammel. Ingenting er vist om dette barnet. Ibsen var en utrolig skribent og kapret folk sine hjerter med sine kompliserte skuespill og uvanlig scenestilling. Det kommer nok til å ta en veldig god stund før han blir glemt.