Henrik Ibsen var en forfatter. Han bodde mange plasser som blant annet Skien, Grimstad, Christiania (Oslo) og byer i Italia.

Henrik Ibsen ble født i Skien i Telemark fylke 20.mars 1828. Ibsen hadde på en måte et godt og normalt liv helt til han ble 6 år gammel, da fikk far hans Knud Ibsen som var kjøpmann økonomiske problemer. Og måtte pantsette og selge nesten alt han eide. Etter at Henrik Ibsen var blitt konfirmert ble han sendt til Grimstad. Her skulle han jobbe i et apotek. Hans store drøm var å bli lege. Der levde han et ganske enslig liv.

Når Ibsen var 18 år gammel fikk han et barn med en tjenestepike. Dette skjemte ut både Ibsen og tjenestepiken. Tjenestepiken ble sendt hjem, mens Ibsen ble dømt til å betale barnebidrag til barnet.

I 1858 giftet Ibsen seg med Susanna Thoresen, og et år senere fikk de et barn sammen. Ingen av de to siste jobbene som Ibsen hadde hatt hadde vært noe særlig godt betalt, og dette medførte at han hadde problemer med å forsørge familien.

Fra og med 1863 begynte ting å gå bedre. Ibsen søkte regjeringen om reisebidrag, og nå fikk han penger både fra regjeringen og fra Bjørnstjerne Bjørnson til å reise utenlands. Våren 1864 dro han sørover til Italia. Han var der i 27 år.

Mange hevder at Ibsen hadde sin gjennombrudds tid i 1870-årene, da han begynte å skrive samfunnsdramaer. Han gav her ut flere bøker, blant annet Samfunnets støtter i 1877 og Et dukkehjem i 1879. Ibsen levde et langt liv og døde 23. mai 1906.