Henrik Wergeland
Fordypningsoppgave om Henrik Wergeland.
Karakter: 6 (9. klasse)
Forord.
Henrik Wergelands barndom.
Henriks studier.
Henrik Wergelands verker.
Henriks påvirkning av 17. mai feiringen.
Wergelands meninger.
Henrik Wergelands død.
Perioden Wergeland levde i, romantikken.
Kilder.
Etterord.
Forord
Denne oppgaven er en jeg begynte på da jeg gikk i 9. klasse. Hver vår har alle klassetrinnene på ungdomsskolen en større fordypningsoppgave i norsk. Jeg valgte Henrik Wergeland fordi jeg synes at han har gjort utrolig mye for Norge og han turte å stå fram med det han mente. Tekstene han skrev er helt utrolige og inspirerende. Man blir nesten litt inspirert selv. En annen grunn til at jeg valgte å skrive om Wergeland er at klasseturen til Eidsvoll var veldig interessant og der lærte jeg masse om Henrik. Også noe som jeg synes var litt morsomt å høre om er at han ikke bare var en prektig prest, men at han hadde en vilter tid i livet sitt også. Han festet og hadde det moro og han hadde helt vanlige problemer, det gjør at han virker mer ekte. Som regel bruker historiske personer å kun ha hatt en prektig levetid der de nesten ikke gjorde noe feil, dette gjør bare så de virker falske og nærmest som guder, men Wergeland var en helt vanlig person. Han var liksom ikke så annerledes enn oss. Han var ikke perfekt, noe som gjør han mer interessant å lese om. Han var bare en vanlig gutt med vilje og inspirasjon, noe som gjør han til en inspirasjonsforbilde for alle i dag. Dette er derfor jeg valgte å skrive om Henrik Wergeland, han er et stort forbilde for hele Norge.
Tekstene hans betyr også veldig mye for landet og de er utrolige å lese. Han skrev hvert eneste dikt med innlevelse og følelser. Hadde det ikke vært for Wergeland så hadde ikke jødeparagrafen blitt fjernet så fort og nasjonaldagen hadde ikke vært det den er i dag. Selv om han døde for over 100 år siden, så vil han alltid leve gjennom tekstene han skrev. Når en person som levde for 200 år siden til og med klarer å inspirere meg og mange andre av dagens ungdom, da er det noe helt spesielt med den personen. Noe som det ikke er noen tvil om når det gjelder Henrik Wergeland.
Henrik Wergelands barndom
Henrik Arnold Wergeland ble født i Kristiansand i 1808, og var den førstefødte til Alette Thaulow og Nicolay Wergeland. Senere fikk Henrik fire yngre søsken. Barndommen til Henrik var veldig preget av faren Nicolay sitt arbeid som lærer og prest. Foreldrene trodde på fri barneoppdragelse, noe som ga barna mer friheter og fremmet deres evner og utfoldelse. Han hadde svært omsorgsfulle foreldre Især faren som alltid satt ved sengekanten og trøstet da ett eller flere av barna ble syke.
Det var helt tydelig at Nicolay var spesielt glad i Henrik, noe som dette sitatet av faren sier: «Henrik har fra sin fødsel vært en vakker gutt. Han forstod ting meget tidlig. Røpet tidlig en stor hukommelse og fatter lett. Han har fra begynnelsen av vært temmelig alvorlig. Han setter megen pris på penhet i klær og er kun neppe fem år. Forfengelighet så tidlig». Når Henrik var i trøbbel var det alltid faren Nicolay som forsvarte og støttet han. Faren sin høye status fikk nok Henrik litt lettere ut av trøbbel enn mange andre med lavere status i samfunnet, noe som Henrik tok nytte av.
Henrik hadde mange lykkelige småbarnsminner fra Kristiansand, men da Henrik var 9 flyttet familien fra Kristiansand til en prestegård på Eidsvoll. Dette gjorde de på grunn av at faren hadde fått stillingen som sogneprest i Eidsvoll. Prestegården var i god stand og i full drift med både hester, kyr og sauer. Den ble også pusset opp og innredet standsmessig. Prestegården ga mange muligheter for Henrik, både med lek og moro. Henrik fikk også selv innrede rommet sitt, noe som han satte pris på. Han samlet sammen alle mulige gjenstander for å ha på rommet sitt. Rommet hans var svært preget av naturvitenskap og skrivingen hans. Henrik hadde arvet farens tørst etter kunnskap og han var spesielt interessert i naturen.
Henrik hadde en fantastisk barndom i Kristiansand og Eidsvoll. Mye av det han skrev senere var rett og slett minner fra barndommen. Det var tydelig at barndommen hadde preget han mye og det er tydelig i tekstene hans. Hadde det ikke vært for foreldrene hans, så hadde nok aldri Wergeland vært den personen han ble. Det var dem som ga han et godt utgangspunkt for å få et bra liv og det er dem vi egentlig burde takke.
Eidsvoll prestegård.
Henriks studier
Som syttenåring begynte Henrik å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han studere teologi fra 1826 til 1829. Studenttiden ble veldig feilprioritert av Wergeland. I stedet for å ta studiene først, så tok han gjerne en fest, men de gangene han var med i kulturpolitikk og politikk ga han 100 prosent. Han redigerte i perioder Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for 17. mai feiring mot kongens vilje.
Henrik skrev mange skuespill og fullførte mindre enkeltdikt i denne perioden. Blant annet debuterte han som dramatiker i 1827 med farsen Ah!, og som lyriker i 1829 med samlingen Digte, Første Ring. Han tok teologisk embetseksamen i 1829. Henrik var svært flink på skolen og utpekte seg som en elev av klasse med ekstremt gode skriveferdigheter. Noe som kom utrolig godt fram i diktene hans fra denne perioden.
Rundt tiden av eksamen i teologi praktikum i 1822, søkte Wergeland på flere prestekall.
Han fikk bare avslag på stillingene han søkte på og flyttet derfor fra Eidsvoll til Christiania for godt. Han begynte med embetsstudium i medisin og han studerte det i nesten to år. Henrik tok også privatleksjoner i botanikk. Henrik var en veldig opptatt mann i denne perioden, men han tok seg fortsatt tid til å skrive noen av sine beste scenestykker og å redigere det opposisjonelle bondebladet Statsborgeren fra 1835-37. Ved å jobbe med redigeringen av dette bladet pådro han seg mange fiender, men viste også hva slags arbeid han hadde kapasitet til å utføre.
Våren 1836 fikk Henrik jobben som vikar som andreamanuensis ved Universitetsbiblioteket. Dette ble for mye på en gang for Wergeland og han avbrøt medisinstudiene uten å fullføre, altså fikk han ikke tatt eksamen i medisin. Selv om han ikke fikk tatt eksamen så fikk han mye kunnskap som han hadde nytte av i blant annet diktningen, til eksempel i diktet «Pigen på Anatomikammeret», og vårdiktet «Til Sylvan». Dette kommer tydelig fram i disse diktene, men det diktet det kommer frem aller mest tydelig er «En Botaniker» som er tilegnet Matthias Numsen Blytt som var en nær venn av Wergeland.
Utdannelsen var svært viktig for Henrik og den hadde mye å si for resten av livet hans. Den var også utrolig viktig for faren Nicolay.
Henrik Wergelands verker
- Ah! Farse, 1827.
- Irreparabile Tempus. Farse med etterspill, 1828.
- Sinclars Død. Sørgespill i tre akter, 1828.
- Phantasmer etter Ravnekrog-Poetens Manuscript, 1829.
- Digte, Første Ring, 1829.
- Harlequins Virtuos. Farse, 1830.
- Skabelsen, Mennesket og Messias, 1830.
- «Det befriede Europa» (Opptatt i Digte, Anden Ring), 1831.
- «Erobrerens Sanger» (Opptatt i Digte, Anden Ring), 1831.
- «Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem», 1831.
- «Paa Havet i Storm» (Opptatt i Digte, Anden Ring), 1831.
- Opium. Skuespill i tre akter, 1831.
- Om Smag og Behag man ikke disputere. Et Somdetbehagerreder, 1832.
- Folkeviser, 1832-33.
- Sifuliner til Studenten Jahn Welhaven, 1832.
- Spanjolen, 1833.
- «Ved Afsløringen af Krohgs Støtte den 17de Mai 1833»
- «Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden af Vesle- Brunen», 1833.
- «Cæsaris», 1833.
- Digte. Anden Ring, ferdigstilt i 1833, men utkom i 1834.
- Norges Historie. Første og annen Del, 1834.
- «Den graa Kappe» (dikt), 1834.
- «Tale ved en Borgerfest i Eidsvoll til Forfædrenes Minde», 1834.
- Papegøien. Et Fastelavnsriis, 1835.
- Den indiske Cholera. Drama, 1835.
- «Til Sylvan (En Botaniker)» (dikt), 1835.
- Omrids af Kongeriget Sveriges Historie, 1835.
- De sidste Kloge. Farse, 1835.
- Barnemordersken. Sørgespill i fire akter, 1835.
- Omrids af Kongeriget Norges Historie, 1835-36.
- For Menigmand. Et patriotisk Flyveblad begynner å komme, 1836.
- Norge i 1800 og 1836. 17. Mai farse, 1836.
- Nogle Ord fra Prækerstolen, 1836.
- «Pigen paa Anatomikammeret» (dikt), 1837.
- «Jonas Anton Hielm» (dikt), 1837.
- «Den første Sommerfugl» (dikt), 1837.
- Diverse Politiske Fabler, 1837.
- Diverse Figurer, 1837.
- Stockholmsfareren, 1837.
- Stockholmsfareren No.2. Opera i tre akter, 1837.
- Campbellerne eller den hjemkomme Søn. Syngestykke i to akter, 1838.
- Hytten eller Kristian Ildens Afreise fra Norge. Nasjonal-historisk drama, 1838.
- «Den første Gang» (dikt) Prolog til Campbellerne, 1838.
- «I det Grønne» (dikt), 1838.
- «Livets Musik» (dikt), 1839.
- «De to Elskerinder» (dikt), 1838.
- «Damen med Harpen» (dikt), 1838.
- «Svanernes Høstflugt» (dikt), 1838.
- Poesier, kjærlighetsdikt, 1838.
- «Kongens Ankomst» (dikt), 1839.
- «Smukke Skyer» (dikt), 1839.
- Søkadetterne iland. Lystspill med sang i tre akter, 1839.
- Kong Carl Johans Historie, 1839.
- Forslag til Ophævelsen af Grundlovens 2 sidste Passus, 1839.
- Samling av Sange og Digte for den norske Sjømand, 1839.
- Selskabet «Kringla» eller «Norske Almacks». Farse, 1839.
- Den Konstitutionelle, 1839.
- For Fattigmand, 1839.
- For Arbeidsklassen, blad 1839-45.
- Vinterblommer i Barnekammeret. Original fri og oversatt samling for barn, 1840.
- «Vord Lys» og «Skaaltale for et godt Aar», 1840.
- «Egebladene» (dikt), 1840.
- Jan van Huysums Blomsterstykke. Wergeland til Frederika Bremer, 1840.
- Verden tilhører Os Jurister!. Dramatiske eventyr, 1840.
- Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke, 1840.
- Venetianerne eller Venskab og Kjærlighed. Drama i fem akter, 1841.
- Engelsk Salt. Farse, 1841.
- «Efter Tidens Leilighed» (dikt), 1841.
- «Mig selv» (dikt), 1841.
- «George Frederik von Krohg» (minnedikt), 1841.
- Norges Konstitutions Historie. 3 hefter, 1841-43.
- Indlæg i Jødesagen, til understøttelse for forslaget om Ophævelse af Norges Grundlovs 2 sidste Passus, 1841.
- Vinægers Fjeldeventyr, 1841.
- «Min Vivs Hjemkomst» (dikt), 1841.
- «Min Hustru» (dikt), 1841.
- Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn, 1842.
- Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal, 1842.
- «Norges Storthing» (dikt), 1842.
- «Fordums Venner» Ballade, 1842.
- Jøden. Ni blomstrende Torneqviste, 1842.
- Jødesagen i Det norske Storthing, 1842.
- Almuetalsmanden Christian Jensen Lofthuus, 1842.
- «Sognefjorden» (dikt), 1842.
- Ole Bull. Efter Opgivelser af ham selv biografisk skildret, 1843.
- Historiens Resultat. En Række af Betragtninger, 1843-44.
- Hans Jacobsens Ost, 1844.
- Røde og graa Dompaper. (Et eventyr), 1844.
- Træk af Kong Carl Johans Liv, 1844.
- Den engelske Lods. (dikt), 1844.
- Jødinden, 1844.
- «Moderens Korstegn over Barnet. Barnekammer-Julevise», 1844.
- Auktion over Grotten, 1844.
- Mennesket. Omarbeidelse av Skabelsen, Mennesket og Messias, 1845.
- «Brasiliefarten» (dikt), 1845.
- For Arbeidsklassen, Fattigmands-Postil, 1845.
- Normandens Katechisme Anden forøgede og omarbeidede Udgave, 1845.
- «Paa Hospitalet om Natten», Anden Nat paa Hospitalet» og «Mulig Forvexling», tre dikt fra oppholdet på Rikshospitalet sist i April 1845.
- «Til Foraaret» (dikt), 1845.
- «Til min Gyldenlak» (dikt), 1845.
- «Den smukke Familie», 1845.
- Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livbusk, 1845.
- Fjeldstuen. Skuespill med sang i tre akter, 1845, utgitt 1848.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland#Wergelands_hovedverk
Henrik skrev helt til sin død i 1845 og skrivingen var hans store lidenskap. En del av diktene er skrevet til jenter som han var svært forelsket i. Blant annet et av hans mest kjente dikt «Til min Gyldenlak». Det diktet ble skrevet til ei jente han var svært betatt av. Han skrev mange kjærlighetsdikt. Kjærlighetsdiktet han skrev til Amalie Sofie ble blant annet trykt i månedsskriftet Bien etter hvert som det ble skrivd.
Her er et eksempel på hans diktning:
|
Vi ere Aandeæg, lagte i Dyndet; men |
||
|
– Fra Digte første Ring (1829) | ||
Diktningen hans var veldig mye om følelser og han brukte det han skrev til å få fram det han mente. Han hadde mange sterke meninger, noe som kommer tydelig fram i tekstene hans. Henrik skrev seks scenearbeider fra 1827 til 1830, blant annet: Sinclars Død(1828), samt fem farser. Wergeland skrev mange farser og mange av farsene hans er inspirert av middelalderteaterets moraliteter.
Delvis inspirert av Ossiansyklusen er farsene signert «Siful Sifadda», som ble Wergelands mest brukte pseudonym, altså nærmest et dekknavn. Wergeland brukte navnet Siful når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå for å ha skrevet. Derfor brukte han det spesielle navnet. Ingen vet helt hvorfor han brukte et så spesielt navn, men senere har det jo vist seg at et så spesielt navn var nyttig å bruke da man skulle finne tekstene hans. Hadde han til eksempel brukt navnet Ola Nordmann hadde det vært mye vanskeligere å spore opp.
Henrik var også den første i Norge til å skrive barnepoesi av kunsterisk verdi. Blant annet Vinterblommer i Barnekammeret er en lødig lyrikk for barn. Vinterblommer i Barnekammeret er en samling fri og oversatt diktning. Flere av diktene der er gjendiktninger fra den tyske samlingen med folkediktning Des Knaben Wunderhorn. Han fikk også et samarbeid med pastor Niels Bjørn som redigerte bladet Børnevennen. Dette samarbeidet hadde ganske mye å si for Wergelands diktning.Blant Wergelands barnedikt hører kjente tekster som «Sommerfuglen», «Smaafuglene i Juleneget» og fedrelandssangen som begynner «Vi ere en Nation, vi med», den er den første fedrelandssangen som er skrevet for barn i Norge. Han skrev også andre poetiske eventyr for barn til eksempel «Røde og graa Dompaper» og «Vesle Hans' Eventyr».
Tegning av Henrik Wergeland.
Et av Wergelands notater.
Verkene til Henrik Wergeland er skrevet så bra at de interesserer folk også den dag i dag, selv om det er 201 år siden hans fødsel i 1808. Arbeidet hans betyr ikke bare noe for folk som er spesielt interesserte i poesi og diktning, men også hele Norge. Til og meg jeg som er ei fjorten år gammel jente som egentlig ikke interesserer meg for poesi og diktning blir inspirert av verkene hans.
Henriks påvirkning av 17. mai-feiringen.
Henrik Wergeland var en aktiv mann når det gjaldt nasjonaldagen og feiringen av den. Han skrev blant annet en fedrelandssang til denne dagen. Ved taler og dikt gav han dagen mye av det preget den senere har hatt. I mange år kjempet Wergeland for at dagen skulle feires ordentlig og det er på grunn av han at nasjonaldagen er sånn den er den dag i dag. Han la utrolig mye arbeid i dette og fikk det sånn som han ville. Navnet Henrik Wergeland er så knyttet til 17. mai at man nesten skulle tro det var han som hadde innstiftet dagen.
Han kjempet også for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark. Henrik Wergeland var også Bjørnstjerne Bjørnsons store inspirasjonkilde, så det var altså den grunnleggende jobben som Wergeland la for nasjonaldagen som Bjørnson fortsatte på. Mange sier det var Bjørnstjerne Bjørnson som var mannen bak dagens nasjonaldagsfeiring, men det var Wergeland som var mannen bak Bjørnson igjen. Den siste 17. mai han levde, sendte Wergeland en sølvpokal med innskrift til Eidsvoll formannskap, for at Norges frihet alltid måtte bli husket på sitt fødested.
Sølvpokalen fra Wergeland til Eidsvoll formannskap i 1845 har følgende innskrift:
"XVIIde-Mai-Pokal. En Amindelse til Eidsvoll fra Henrik Wergeland. 18 17/5 45.
Gid 17de Mai, den Velsignte blant Dage, bestandig maa skjønnere vende tilbage! I Eidsvoll er Norriges Frihed fød. Thi tøm der med Jubel mit Gyldenskjød!"
Wergelands meninger
Han hadde mange forskjellige meninger som han ikke var redd for å stå fram med, blant annet i dikt. Wergeland kjempet for blant annet for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark, for feiring av Norges nasjonaldag 17. mai og for at jødene skulle få adgang til Norge. I diktet «Jøden» skriver han mye om akkurat det med saken om jødene. Grunnen til at jødene ikke fikk komme inn i Norge var fordi det stod i grunnloven, denne paragrafen kjempet Wergeland mot. Da jødesaken skulle opp i Stortinget første gang 9. september 1842, delte han ut et eksemplar til alle som var der. Grunnen til at han skrev «Jødinden» var fordi at saken kanskje skulle tas opp igjen. Selv om jødeparagrafen ikke ble fjernet før seks år etter Wergelands død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. Hadde det ikke vært for han og hans kamp kunne dette tatt betydelig mange flere år. Jødene er fortsatt svært takknemlige ovenfor Wergeland og mange av jødene i Norge legger ned en krans ved graven hans hver 17. mai.
Henrik Wergelands død
Henrik ble syk i begynnelsen av 1844 og 2. mai fikk han beskjed om å bli i senga av legen. Sykdommen viste seg å være lungebetennelse, men selv om han var syk tok han seg fortsatt tid til å skrive. Dette skrev Wergeland selv om perioden da han var sengeliggende: «Jeg fik min knæk af de gamle Muure på Agershuus. Man fyrede for svært i ovnene her i de allersidste Dage i April, da vi havde stærkt Solskin, og jeg befalte, at man idetmindste skulde lade være at lægge i mit værelse. Jeg kommer varm på Kontoret, kaster Kjolen af og sætter mig til Pulten i bare Skjorteærmerne uden at tænke paa at der ikke var i Ovnen. Efter en Timestid betages jeg af en saadan Kuldegysen langs Ryggen, at jeg maatte gaae hjem.»
Mens døden nærmet seg, skrev han de sjarmerende prosakissene «Hassel-Nødder» og noen av sine vakreste dikt, blant annet sin siste hilsen til blomstene.
Henrik ble sengeliggende i mange uker, men på 17. mai insisterte han på å stå opp for å være med på feiringen av nasjonaldagen. Denne nasjonaldagen var også helt spesiell siden det var 30-årsjubileet for Grunnloven, og Wergeland mente han var forpliktet til å være med på feiringen. Søsteren Camilla møtte han ute og skrev senere ned hva slags inntrykk hun hadde fått av den syke broren den dagen: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Den 17. mai feiringen tok alle kreftene til Wergeland og dagen etter ble lungebetennelsen mye verre, og denne gangen fikk han ikke dempet den. Han begynte å få symptomene til tuberkulose. Det viste seg å være uhelbredelig tuberkulose og Wergeland hadde ikke mange månedene igjen å leve.
Henrik på sitt siste, tegnet av Tidemand.
Henrik flyttet med sin hustru fra sitt kjære hjem Grotten 14. april 1845. De flyttet inn i et lite hus som folk kalte «Hjerterum». Henrik ble bare dårligere og i slutten av april lå han ti dager på Rikshospitalet. Han ble stelt av den kloke Mor Sæther som listet seg inn til han vær natt for å hjelpe så godt hun kunne. Som takk for dette fikk hun et dikt skrevet av Wergeland som han hadde lagt inni en avis. Etter oppholdet på Rikshospitalet bodde han hjemme hos sin hustru. Faren som alltid hadde vært en stor støtte for Henrik kom så ofte på besøk som mulig i mai og i begynnelsen av Juni. Da faren ikke hadde mulighet til å besøke den dødssyke sønnen, så sendte han brev. Henrik fikk støtte av familien helt til siste åndedrag.
Henrik Wergeland skrev utrolig nok helt til de siste timene han levde. Han skrev diktet «Den smukke Familie» den samme dagen som han døde. I det diktet hadde moren hans en sentral rolle. Altså betydde familien aller mest for Wergeland den siste delen av livet hans.
Han døde mellom klokka 1 og 2 natt til 12. juli 1845 i «Hjerterum». Wergelands siste ord var: «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm». Det sa han like før han tok sine siste åndedrag. Den dagen var en helt spesiell dag for Norge, landet hadde mistet en av de viktigste personene gjennom historien. Nyhetene spredde seg fort og det var tykt av folk utenfor hans hjem dagene etterpå.
Henriks gravtekst.
Henrik Arnold Wergelands grav.
Begravelsen hans fant sted 17. juli 1845 i Vår Frelsers kirke hvor graven hans er den dag i dag. Det var hans gode venn pastor Niels Biørn som var presten i begravelsen. Alle som hadde muligheten til å komme i begravelsen kom. Det var tusener som fulgte han til hans siste hvilested og det var mange hundre som kastet ned blomster i graven hans. Henrik Wergeland ligger gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Tre dager etter begravelsen skrev faren til Henrik i Morgenbladet for å takke alle som stilte opp for dem. Han skrev: «Den Broder, I holdt saa meget af, begyndte farligt, miskjændtes længe, og leed længe, men endte saa vakkert. Hans Liv var ikke strøet med Roser, men hans Død og Grav desto mere». Wergeland ble elsket til det siste, og han er høyt elsket også den dag i dag.
Perioden Wergeland levde i, romantikken
Perioden romantikken regnes for å være en tid med masse europeisk kunst og intellektuell kultur. Den er fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Denne perioden er kjent for å være en utrolig romantisk periode. Kjennetegnene for romantikken er nøkkelordene lengsel og erindring, sannhet, frihet og kjærlighet. Det er de tingene som de la mest vekt på i denne perioden. Det ser man også igjen i Wergelands diktning, han skrev mye med følelser. Det er det som er mest sentralt i romantikken, nemlig følelser. Ikke ensidige følelser, men romantiske gjensidige følelser. Dette var tiden for romantikerne. I romantikken skilles det gjerne mellom en ytre og en indre virkelighet. Følelsene i romantikken er direkte knyttet til romantikkens tankegang. og den gikk ut på at den religiøse skulle søke Gud i inderlighet, og at veien gikk gjennom følelseslivet, ikke så mye gjennom intellektet. Dette diktet av Wergeland er typisk romantikkenstil:
Du i ditt Hjerte før i fin Pande
finde det sande.
Lad din Fornuft seg med Følelsen blande....
Det var viktig for romantikkens diktere at man ikke skulle gli så fælt ut i det sentimentale klisset. Man skulle være fornuftig samtidig som det skulle være romantisk.
I Norge merket man egentlig ikke så mye av romantikken før 15-20 pr etter den hadde vært rundt omkring ellers i Europa. Altså var det ikke så mye preg av romantikken da Wergeland levde, men samtidig så passer han inn i den typiske romantiske perioden. Bortsett fra at noen av diktene hans kan bli for sentimentale for romantikken.
Man kan se på romantikken på to måter; enten som en tilbakevendende tendens i europeisk åndsliv, eller som en gal litteratur- og kunsthistorisk epoke i begynnelsen av 1800-tallet.
Kilder
Nettsider:
http://www.wergeland2008.no/print.aspx?m=261&amid=3560
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland#.C3.86ttebakgrunn_og_tidlige_.C3.A5r_1808.E2.80.9317
Bøker:
Hele Norges Leksikon
Studia
Norsk A-bok
Hefter:
Hefte Om Henrik Wergeland. Fått på Eidsvoll ved prestegården.
Etterord
Det jeg har lært av å skrive om Henrik Wergeland er det at jeg har lært mye mer om Norges historie. Henrik Wergeland har lært meg at selv en vanlig person kan finne inspirasjonen til å gjøre store ting. Selv om de fleste ikke klarer å oppnå så bra resultat som Wergeland, så kan inspirasjonen være til nytte med andre ting. Til eksempel da jeg skulle sette meg ned å skrive denne oppgaven. Jeg hadde ingen inspirasjon i det hele tatt, men så begynte jeg bare å lese litt om Wergeland og det inspirerte meg til å fortsette. Jeg har også lært mye om historien bak diktene og de store verkene til Wergeland. For at han skulle få et bra resultat, så la han masse følelser og innlevelser i det. Det er mye av det som skal til for at resultatet skal bli bra.
Denne oppgaven har også lært meg masse om hvordan folk levde i romantikken.
Å skrive dette har gjort så jeg har kommet et steg videre. Det har gitt meg ny motivasjon for å skrive bedre og jobbe enda mer effektivt.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst