Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808, i fem år av barndommen bodde han på Eidsvoll. Faren hans het Nicolai og var prest, søsteren hans het Camilla Wergeland byttet sener navn til Camilla Collett. Som trettenåring flyttet han på hybel for å gå på katedral latinskole i Kristiania (Oslo). Oppdragelen hans var basert på den franske revolusjonen, (likhet, frihet og brorskap). Han var beryktet hjemme før han flyttet ut, fordi rommet hans så ut som (en heksemesters laboratorium), han hadde glass med slanger og fisker, og på veggen hadde han malt en neger som danset.

Han ville bli en prest men hans ville oppførsel som student førte til at han hadde for mange motstandere til og få prestekall, så han ble dikter i stedet. Grunnen til var at han skrev dikt på en helt uvant måte på den tiden.

Eks: uten rim og bilder som kritikerne ikke mente hang sammen.

Han skrev ned ord og bilder som rant ut av hodet hans. I sin ungdom tok han opp jøde- og muslim-saken og han fikk gjennomført at Norge fikk feire 17.mai, han skrev og snakket også er særnorsk språk, for og vise at han gikk inn for en fornorskning av det danske skriftspråket. Han ville at vanlige folk skulle få seg utdanning, så han ga ut et blad for Almuen og Arbeidsklassen, her var det små artikler om hvordan folk skulle spise, hva de burde stappe madrassen med og hva de skulle mene om unionen med Sverige.

Han var også riksarkivar (en som holder orden på rikets brev og dokumenter), mange mente det var feil for det han hadde gjort i ungdommen, men han var like vel en opprører. Han fridde til mange kvinner men fikk nei, men han møtte Amalie Sophie Bekkevold som han forlovet seg med i 1838, og ble senere gift. Han bodde i et hus som ble kalt Grotten ved slottsparken i Oslo. I 1844 fikk Henrikk Wergeland en alvorlig lungebetennelse, han døde et år etter det tretti sju år gammel, da hadde han skrevet tjue tre digre bind, på til sammen ni tusen sider.

Kilde: norsk boka.