Derfor husker vi Henrik Wergeland

Henrik var født i 1808 – 6 år før vi fikk grunnloven vår. Faren hans, Nicolai, som var prest, var med å skrive grunnloven på Eidsvold. Familien hans bodde i Kristiansand da han ble født. De flyttet til Eidsvold i 1817 og sammen med søsteren sin startet Henrik feiringen av grunnlovsdagen 17. mai der. De samlet sammen barn og ungdommer og gikk i barnetog for første gang. Det var antakelig søsteren som fikk ideen, men det er Henrik Wergeland som ofte får æren av å ha innstiftet 17. mai-feiringen i Norge.

I 17. mai-programmene på tv blir vi alltid minnet om at det er Henrik Wergeland som satte i gang feiringen av nasjonaldagen vår. Han lagde også teksten til en sang som vi kaller ”Smaaguttenes Nationalsang”. Det er en sang til de som bare er ”en alen lange”, altså ikke lenger enn ca. 62cm. Helt klart en barnesang. Han fortsatte å dikte og har skrevet mange artikler, lyriske tekster og noveller. Han har ikke etterlatt seg noen romaner. Det han har skrevet betydde mye for samfunnsdebatten i hans tid. Særlig tok han jødene i forsvar og jobbet mye med å avskaffe jødeparagrafen som var nedfelt i grunnloven av 1814. Denne paragrafen forbød jøder og jesuitter adgang til riket.

Blant mange dikt er diktet om ”Jøden og Jødinden” et dikt som skapte mye samfunnsdebatt. Andre dikt var ikke ment som debattinnlegg. Et av disse diktene er ”Nisser og dverge” - en sang vi husker fra barneskolen. Han skrev også mange andre typer dikt. I 1838 skrev han en rekke kjærlighetsdikt til Amalie Sophie Bekkevold, som senere ble hans kone.  

Men aller mest kjent ble Wergeland i sin samtid for sine artikler om idealene fra den franske revolusjon - frihet, likhet og brorskap. Disse artiklene skrev han i avisene som han ga ut selv - Arbeidsklassen og Almuen.

Vi husker også Henrik Wergeland for den fornorskingen han gjorde med språket vårt. Det danske språket var skriftspråket i Norge på den tiden. Nordmenn var vant til å lese dansk, men snakket et helt annet språk - norsk. For eksempel sa danskene aften, mens nordmenn sa kveld. I fornorskingen til Wergeland ble kveld til ”Quel”. Etter min mening ikke helt norsk, men okey.

Alle husker vi at Henrik Wergeland døde av lungebetennelse som en ung mann. Han rakk ikke å bli mer enn 37 år gammel.