Dikteren Henrik Arnold Wergeland ble født 17. Juni 1808 i byen Kristiansand. Han vokste opp i en familie der de var 5 barn. Blant annet Camilla Wergeland, som senere skiftet navn til Collet. Moren het Alette, og faren het Nicolai, han var en av eidsvoldsmennene, som var med på å stifte grunnloven. Han fulgte en spesiell måte å oppdra barna sine, det innebærte at han ikke straffet dem. Derfor så mange på Wergeland som ”smågal” og vill som voksen.

 

<bilde>

 

Men da han hadde fylt 9 år flyttet han og familien til Eidsvoll. Da han ble 11, begynte han på Christiania katedralskole. Da bodde han litt hjemme hos familien og litt i Christiania. Allerede som 13-åring fikk han sin første fortelling trykt i ”morgenbladet”. Senere begynte han å studere teologi, altså ville han gå i sine fars fotspor, å bli prest.

Henrik Wergeland var også opptatt av norsk kultur og historie, og det at Norge ikke skulle være ”avhengig” av Danmark. Dette gjorde at han senere ble involvert i utviklingen av språket vårt.

 

I 1838 forlovet han seg med Amalie Sophie Bekkevold. De bosatte seg i et hus like ved slottet, men måtte selge pga. økonomiske problemer. Og i det samme året, hadde han en stor krangel med Welhaven, som endte med slagsmål. De hadde lenge vært i en stor strid som ble kaldt ”stumpefeiden”. Etter denne episoden konsentrerte begge seg om litteratur istedenfor.

 

Welhaven skrev mer Idyllisk, harmoniserende og mer bundet til selve regelen om hvordan et dikt skal skrives. Mens Wergeland skrev mer impulsivt og mer i ”friere” form. Han skrev alle sjangere, fra dikt til fagbøker. Men det som kanskje var hovedgrunnen til dette opprøret, var vel at søsteren, Camilla Wergeland, ble sammen med fienden Welhaven. Men senere giftet Camilla seg heldigvis med Peter Jonas Collet.

 

Wergeland bygde også flere folkebiblioteker rundt om i landet, og jobbet for å få opphevet loven om at jøder ikke har adgang i Norge. Selv om dette ikke skjedde før 6 år etter hans død, er det på en måte hans ”verk”.

 

Vært år den 17. mai går tusenvis av nordmenn i 17. mai-tog. Dette var også hans idé. Sangen ”Vi ere en nasjon vi med” har Wergeland skrevet.

 

I 1844, ble han syk av lungebetennelse, men dette stoppet han ikke i å skrive. Året etter, gikk sykdommen over til tuberkulose og den 12. juli 1845 døde Henrik Arnold Wergeland, bare 37 år gammel.

 

Begravelsen hans ble den største i Norge, den gang.

 

 

Her er liste over noen av hans mest kjente verk:

- Digte, første ring, 1829

- Skabelsen, mennesket og Messias, 1830

- Spanjolen, 1833

- Digte, annen ring, 1833

- Barnemordersken, (skuespill) 1835

- Campbellerne, 1838

- Poesier, 1838

- Jan van huysums blomsterstykke, 1840

- Svalen, 1841

- Norges konstitusjons historie, 1841- 43

- Jødesagen i det norske storting, 1842

- Jøden, 1842

- Den engelske lods, 1844

- Jødinnen, 1844

- Mennesket, (dikt) 1845

- Hasellnødder, 1845