Generelt

Ivar Aasen var en kjent språkforsker som oppfant nynorsken.  Han ble født 5. august i 1813 og døde 23. september  i 1896.

Barndom

Ivar Aasen vokste opp i ei lita bygd som kalles Ørsta og det ligger i Sunnmøre. Han bodde på et lite Vestlandssmåbruk og han var veldig sosial i bygda. Folk i etterkant har ment at han var usedvanlig sosial i forhold til hva andre kulturmennesker var fra 1800-tallet var. Han vokste opp med en mor og en far og 8 søsken. Når han var 3 år gammel døde moren og når han var tretten år gammel døde også faren. Så det ble ikke lett for han, men han hadde heldigvis den eldste broren som passet på ham,  og de andre. Men allikevel måtte han trå til på gården alene. For broren sa at hvis han ikke gjorde det ble det ikke noe å spise. Men Ivar lot seg ikke stoppe, i nabobygda Volga fantes det så mange bøker som han fikk låne. Så han brydde seg ikke så mye om at han ikke fikk noe mat. Han satt heller å fordypet seg i de bøkene han hadde lånt.

Ungdomsårene

Allerede som 18. åring ble han omgangslærer i hjemstedet. 2 år senere ble han huslærer hos prosten Thoresen på Herøy i Sunnmøre.  Etter hvert fikk de ett sånn nært forhold til hverandre at prosten ville hjelpe han med fagene grammatikk og latin. Det virket som om prosten var veldig opptatt av at han skulle få en god utdanning. Men da Ivar skjønte at prosten ville ha han på ett akademi var det slutt på privatundervisningen. Da dro han fra hjemstedet og startet en ny epoke av livet sitt. Han dro til Solnør ved Ålesund, der fortsatte han sine studier. Mens han gjorde det oppdaget han flere gamle bøker med gammel norsk. Altså dansk, så med dette tenkte han at hvorfor ikke sette sammen et språk med flere dialekter blandet. Det måtte jo bli et helt nytt språk. Så dette er opphavet til nynorsken.

Karaktertrekk om ham og diktningen hans

Ivar Aasen dro senere til Bergen der han møtte tyskeren Neumann. Han ble så begeistret over dikningen hans at han ga ham et stipend sånn at han kunne reise rundt i landet å studere dialekter. Det ble ikke så godt mottatt med det første, folk mente at han hadde vel bedre ta seg til enn å drive og granske i privatlivet til folk. Men etter hvert syntes de det var greit.

Ivar var en stille og rolig kar som ikke sa stort når han konsentrerte seg. Når han skulle ta seg en pause, satte han seg gjerne på en kàfe og leste avisa, så gikk han tilbake til hjemmet sitt og begynte og arbeide med diktningen igjen. Grunnen til at han gikk var at veien var dårlig og det fantes ikke biler på den tida. Så han fikk seg litt morson også. Dikningen til Ivar Aasen var om helt vanlige ting. om ting som folk gjorde i dagliglivet. Han skrev det på ett språk som folk forsto og som han lykkes med.

Senere år

Etter 4 års reise igjennom hele Norge for å studere dialekter bosatte han seg i Oslo (Kristiania) og ble værende der i resten av sitt liv. Men selv om han begynte og bli gammel og grå, dro han allikevel regelmessig på noen studieturer  rundt om i landet. Og i løpet av de turene b le han med på en klassereise, fra å være småbrukersønn til å være statsstipendiat. Han takket nei til en professorstilling.

Kjærlighetslivet hans var det ingen spesielle familiemedlemmer som visste noe  om, men de som kjente han godt mente at han aldri hadde hatt noe forhold med noen. Som sagt, det eneste han likte å gjøre var å arbeide, så han hadde ikke tid til noe sånt tøys.

Han var ikke noen flittig brevskriver, men han skrev noen brev til de som hadde noe med litteraturen og gjøre på den tida. For eks: Henrik Wergeland

Verker av ham

Mellan bakar og berg (1854)

En liden Læsebok om Gammel norsk (1854)

Syngespillet Ervingen (1855)

Norske ordspråg) (1856, endelig utgave 1881)

Dagbøkene og brevene hans (1857-1860)

Diktsamlingen Symra (1863)

Heimsyn: ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja: tilmaatad fyre Ungdomen (1875) (Den lengste sammenhengene teksten på landsmål han har skrevet.)

Det er flere ting som han skrevet som er blitt trykt opp igjen med dagens språk.

Litt om Ivar Aasen betydning for Norge i dag

Som sagt oppfant Ivar Aasen nynorsken. Allikevel var det ikke akkurat det språket det er i dag, det var mest dansk. Men det nye språket fikk folket til å føle at de skrev det på deres egen dialekt. Eller rettere sagt at Norge hadde sitt eget språk. Nynorsken har jo også mye å si for oss den dag i dag. Men den begynner å ebbe litt ut, det er synd. Den brukes gjerne i kongelig sammenheng. På skolene rundt om i landet brukte man veldig mye, men så gikk man over til bokmål. Men Ivar Aasen har hatt mye å si på andre ting. Vi har blant annet blitt kjent med dikningen hans på en helt annen måte enn før Den blir dramatisert, og det gjør at man får mange unge nye tilskuere. En kald september kveld sovnet Ivar Aasen stille inn i sin egen seng, men allikevel vil han leve videre i diktningen i mange år framover.

Ivar Aasen (1813-1896)

Kilder

www.ivaraasentunet.no

litt www.wikipedia.no