”Comme tous les rêveurs je confonds la désillusion avec la vérité”

(Som alle andre drømmere, blander jeg desillusjon med virkelighet)

Oppvekst

Jean-Paul Sartre ble født 21. juni 1905 (samme år som Norge ble selvstendig) i Paris. Han var enebarn i et kort ekteskap. Faren hans, Jean-Baptiste døde tidlig i forbindelse med den franske marinen.

Jean-Paul ble oppvokst sammen med bestefaren på morssiden, Karl Schweitzer. Schweitzer var tysklærer, forfatter av en rekke utgitte verker og onkelen til den berømte Albert Schweitzer.

Jean-Paul hadde det vanskelig på andre måter enn at faren hadde en tidlig død, han ble også tydelig mer og mer skjeløyd ved siden av å være et bokinteressert geni som sin mor.

Karrieren

Jean studerte filosofi ved École Normale Supérieure i Paris som var en førsteklasses skole for overintelligente studenter. Under oppholdet traff han sin venn for livet, Simone de Beauvoir.

I 1929 tok han sin embetseksamen i filosofi, og gikk ut som beste elev. 

Han jobbet som lærer på mange skoler før han sluttet i 1944 for å leve som skribent. Da hadde han allerede debutert som dramatiker, faglitterær og romanforfatter. Han hadde også deltatt i 2. Verdenskrig og sittet nesten 1 år i et tysk fengsel i 1941. Det var under dette oppholdet hans interesse for politikk og samfunnsspørsmål begynte.

Etter 2. verdenskrig utga han og hans venn Simone: ”Les Temps modernes” (Moderne tider), en politisk og kulturell avis på venstresiden som senere fikk stor betydning for karrieren deres.

Både Sartre og Beauvoir engasjerte seg sterkt politisk, særlig mot den franske koloniseringen av Algerie og USAs krigføring i Vietnam. 

I 1964 ble Sartre tildelt Nobelprisen i litteratur, men er den første som har takka nei til en Nobelspris noen gang. Han mente at prisen kom til å påvirke karrieren som forfatter, og det ville han ikke (Jeg mener det påvirket karrieren likevel siden han avslo).

Jean-Paul Sartre både drakk og røykte. Det var røyken som utgjorde hans død 15. april 1980 i Paris, 50 000 mennesker fulgte han til graven.

Meningene
Sartres mente eksistensialismen egentlig er en form for humanisme.

Ifølge Jean-Paul Sartre lever vi virkelig når vi ”tar livet i sin helhet”, dvs. at vi av står fra meningsløsheten. Hvis vi derimot flykter fra livet og oss selv og lever på løgner, så lever vi i det han kaller ”dårlig tro”. Hvis man ikke ”tar livet i sin helhet” finnes ingen grunn til at vi eksisterer, da vil vi ha en følelse av tomhet og meningsløshet over oss. 

Han mente også at alle må skape sine egne liv/sine egne valg og meninger, og det får man ved opplevelse av frihet. 

Valg har man gjennom hele livet, hvert sekund faktisk. Vi er alle sjef over valgene våre, og det er valgene som bestemmer skjebnen. Sartre sier også at mennesket kan miste friheten. Det skjer hvis vi ikke ser at vi har muligheter til å velge og at man kan forandre seg selv og medvirke i andres forandringer. valg av forandring.

Korte kloke meninger om forskjellige ting:

Berømmelse:

”Det er ikke gøy å bli behandlet som et offentlig monument mens man fremdeles er i live.”

Ensom:

”Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.”

Eventyr:

”Men et eventyr begynner aldri på ny, forlenges aldri.”

Fortid:

”Fortiden, det er en luksus for folk som eier noe.”

Fremskitt:

”Fremskritt er de utilfredses verk.”

Helvete:

”Helvete er de andre.”

Skurk:

”Nok en skurk, hvem er ikke det? Men en stor eller liten skurk?”

Ungdom:

”Ungdommen har hjemlengsel etter fremtiden.”

Ungdom og adlyde:

”Ungdommen vil at man gir dem ordre, slik at de får mulighet til ikke å adlyde.”

Noen verker

Novellesamlinger:

* Le mur (Veggen) 1939

Romaner:

* La Nausée (Kvalmen) 1938

* Les Chemins de la liberté 1-3 (Frihetens veier) 1945-1949

* Les Mots (Ordene) 1964

Dramaer:

* Les Mouches (Fluene) 1943

* Huis clos (For lukkede dører) 1944

* Les Mains sales (Skitne hender) 1948

Filosofisk litteratur:

* L’Être et le néant (Væren og intet) 1943