Hun er en nasjonal heltinne i Frankrike og en helgen i den katolske kirken.

Jeanne ble født i ca 1412, dette var i slutten av Hundreårskrigen mellom England og Frankrike, der de kriget om engelsk besittelse i Frankrike.

Jeanne kom fra en velsående bondefamilie fra Domremy i Frankrike, og var den yngste av fem barn. Hun var veldig inteligent, men lærte aldri å skrive og lese. Som barn var hun rolig og voksen for sin alder, og hun tilbringte mye tid i kirken.

Da Jeanne var 13 år fikk hun sitt første åpenbaring. En dag hørte hun plutselig stemmen til erkeengelen Mikael. Hun ble oppfordret til jomfruelighet og flittige kirkebesøk. Hun fikk også vite at englene Katarina og Margareta snart ville vise seg for henne. Jeanne holdt åpenbaringene hemmelig i fire år.

Stemmene avslørte gradvis sitt oppdrag. Da Jeanne var 16 år krevde de at hun skulle frelse Frankrike fra Frankrikes fiender. Jeannes oppdrag var å få den franske kronarvingen Karl 7, til å bli kronet til konge før England tok kontroll over hele landet.

Så hun reiste, da hun var 16 år, til den nærliggende byen Vaucouleur, og spurte om å få slutte seg til kronprinsens styrker. Der bare lo de henne og sendte henne vekk.

I året som fulgte gav stemmene Jeanne ingen ro, de ble til og med truende. Jeanne protesterte og sa at hun var jo bare ei ung jente som verken kunne ri eller sloss. Da svarte stemmene at dette var noe Gud krevde, og kunne hun ikke nekte.

Så i februar ca et år senere, reiste hun igjen til nabobyen. Denne gangen nektet hun å forlate byen, og hun klarte til slutt å få ordnet et møte med kronprinsen Karl.

Før hun reiste til byen Chinon, der Karl oppholdt seg, klippet hun håret kort og kledde på seg mannsklær. En kledning hun brukte resten av livet.

Da hun skulle møtte Karl, hadde han med hensikt, bare for å teste henne, kledd seg ut og gjemt seg blandt hoffmedlemmene. Selv om Jeanne aldri hadde sett ham før, fant hun Karl med en gang og fortalte ham om oppdraget sitt.

Karl lot henne bli avhørt av kirkens autoriteter, og hun klarte til slutt å overbevise Karl om at dette var ikke noe hun hadde funnet på selv.

Jeanne fikk kontroll over en liten tropp, og reiste da noen uker senere til Orelans for å forsøke å heve beleiringen til engelskmennene. Hun dro til den franske hæren som var i det området, som bestod av 3000 menn. Med hennes personlighet og sterke overbevisning klarte hun å få hele hæren på sin side.

Det første Jeanne gjorde var å prøve å få engelskmennene til å frivillig trekke seg ut av byen Orleans, og fra Frankrike. Men hun ble nødt til å bruke makt, og den franske hæren vant slaget. Etter dette førte hun den franske hær fra seier til seier.

Jeanne håpet nå at hun kunne få med seg kronprinsen til Reims der han kunne bli kronet. Desverre for Jeanne ønsket han å vente til franskmennene hadde klart å gjenerobre flere byer. Så hun fortsatte krigingen, og ikke lenge etterpå var alle byer, bortsett fra Paris, under Frankrike igjen. Da fikk hun endelig med seg Karl til kroningsbyen, der han ble kronet til konge av Frankrike. Denne begivenheten avsluttet det opprinnelige oppdraget hun hadde fått av stemmene.

Men Jeanne fant det umulig å trekke seg tilbake nå som hun hadde så stor suksess. Hun fortsatte å kjempe for et fritt land, selv om hun etter hvert hadde mistet kongens støtte, som nå ønsket å slutte fred med England. Jeanne ble tatt til fange i 1430 av engelskmennene, da var hun 18 år.

Engelskmennene ville ha henne dømt som heks, og hun ble stillt for en fransk kirkedomstol i Rouen. Rettsaken mot Jeanne d’Arc ble veldig godt dokumentert, og det finnes et ordrett referat fra hele saken. Jeanne forsvarte seg selv, og svarte så godt for seg, at det var vanskelig å finne noe å dømme henne på. Men problemet var at hele domstolen var blitt satt sammen av forrædere, og hun ble til slutt dømt til døden. Den 30 mai 1431 ble hun brendt offentlig på bålet på torget i Rouen, bare 19 år gammel.

Jeanne d’Arc bidrog sterkt til utvikling av den franske najonalfølelsen, som ikke lenge etter førte til at engelskmennene ble drevet ut av landet..

Hele hennes skikkelse har vært omstritt, og det dukker stadig opp nye ”avsløringer” som bestrider hennes handlinger og identitet. Det som i hvertfall er sikkert er at verken de engelske og franske myndighetene eller kirken kan betraktes som skyldfrie i denne saken. Jeanne sin militære betydning har også vært overvurdert, det er klart at hun ikke hadde all ære for de engelske tilbakeslagene som også skyldtes krigstretthet, manglende økonomi, inkompetent lederskap og sykdom.

Dommen hennes ble kjent ugyldig av paven allerede i 1456, 25 år etter henrettelsen. I 1920 ble hun kanonisert som helgen. Hennes festdag er den andre søndagen i mai, som er fransk høytidsdag.