Johan Herman Wessel ble født 6. oktober 1742 i Vestby i Akershus. Han var prestesønn og bror av Caspar Wessel, norsk-dansk landmåler og matematiker. I 1761 ble han sendt fra latinskolen i Christiania til Københavns universitet for å studere. I København levde Wessel som litterat og privatlærer. Han oversatte stykker for teateret, redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis.

 

Wessel ble en sentral person i Det Norske Selskab. Det Norske Selskab var en gjeng festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde. Der samlet de seg og hyllet landet sitt gjennom feststemte taler, vitser og sanger. De diskuterte kunst og politikk og var opptatt av rettferdighet og folkestyre. Den norske bonden og den norske naturen ble hyllet i store ordelag, samtidig som Norges storhetstid i middelalderen ble trukket fram.

 

På det meste hadde klubben ca. 100 medlemmer, og flere prøvde seg som forfattere. Men dessverre var de fleste av dem verken flittige studenter eller gode forfattere. Det de kunne best var å skåle for Norge, Kiæmpers Fødeland, en sang som en av lederne i klubben, Johan Nordahl Brun, hadde skrevet til ære for sitt hjemland. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel forble i København.

 

En av Wessels største komiske fortelling, er Herremanden. Her forteller han om en godseier som kommer til helvete fordi sønnen har brukt opp hele formuen hans på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme skjebne. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen. Smeden og Bageren og Hundemordet, er også kjente verk fra Wessel.

 

Wessels største og mest betydeligste verk er Kierlighed uden Strømper, et parodisk sørgespill med satire over det franske psevdoklassiske drama. Stykket ble en kjempesuksess og gjorde Wessel til en berømt forfatter. Det ble fremført for første gang i 1772, og er fortsatt mye spilt den dag i dag.

 

Johan Herman Wessel døde 29. desember 1885. Men under hans utadvendte og sprudlende vesen lå det alltid en skjult sorg, som fortalte om et menneske som følte smerte og meningsløshet i livet. Det var nok mye av sannheten som kom fram da han skrev sin egen spøkefulle gravskrift:

 

- ”Han giærne drak, var siælden glad,

Gik altid sine Støvler skiæve.

Han ingenting bestille gad,

Tilsidst han gad ei engang leve.”