Innledning

Bach er født 21. mars i 1685, i byen Eiserach i Tyskland. Han er født i en familie hvor nesten alle komponerte musikk. Foreldrene hans døde når han var 10 år og han flyttet til en eldre bror. Han sammenfattet impulser fra eldre tyske, franske og italienske mestere i sin musikk. Bach forente den tradisjonelle polyfone stil med en harmonikk bygd på en dur og moll, og han brakte fugen til dens absolutte høydepunkt.

 

Johann Sebastian Bach ble nesten blind etter et slag i 1749 og døde 27. juli 1750.

 

På slutten av 1700-tallet begynte ledende komponister som Mozart og Hayden, å legge merke til genialiteten i Bachs verk. Men det var med Mendelssohns gjenopptagelse og framføring av Matteuspasjonen i 1829 det ble for alvor fart i Bach-renessansen.

 

Han er i dag regnet som en av historiens største komponister.

 

I oppgaven min skriver jeg om:

Bachs:

Barndom

Familieliv

Livsstil

Kunnskap

Karriere

 

Om Johann Sebastian Bach sitt liv

Johan Sebastian Bach er født den 21. mars i 1685 i Eiserach i Tyskland. Han mistet foreldrene sine når han bare var 10 år gammel. Sammen med sin en to år eldre bror, flyttet han inn til sin eldste bror, Johann Christoph som var organist i Ohrdruf. Der fortsatte han på musikkstudiene sine som han hadde begynt på under farens veiledning. Johann Christoph blei også musikklæreren til Johan Sebastian senere. Johann Sebastian Bach sin barndom vet man ikke noe mer spesielt om.

 

Johann Sebastian kom fra en av musikkhistoriens mest begavede slekter. Det var flere generasjoner med musikere, og Johann Sebastian var heller ikke det siste. Flere av hans sønner ble også etter hvert betydningsfulle komponister i tiden etter barokken.

 

Da Johann Sebastian var 18 år fikk han arbeide som fiolinist i Weimar. Han giftet seg med sin kusine, Maria Barbara, som han da flyttet sammen med. Kort tid etter var Bach ansatt som kammermusikant og organist ved hoffet.

 

Johann Sebastian hadde 20 barn og levde et rolig familieliv samtidig som han komponerte og var dirigent og organist.

 

I 1717 fikk Bach et tilbud om en jobb fra fyrsten av Anhalt Köhner, men hertugen av Weimar ville ikke la han gå, så det endte med at Bach ble fengslet i en måned for å ha provosert hertugen.

 

I 1720 døde kona hans, og han giftet seg på nytt med sangerinnen Anna Magdalena Wülken. Han ble ansatt som kantor ved Thomaskirken i Leipzig i 1723. Det var ikke noe gode arbeidsforhold der, men han holdt ut, på grunn av da kunne sønnene studere på universitetet i Lipzig, dersom han bodde der.

 

Bach var veldig religiøs og han havnet ofte i konflikter på grunn av det. Han var overbevist over at han var Guds verktøy, og han skrev musikk til Guds ære.

 

I 1749 fikk han et slag, og var nesten blind. den 27.juli 1750 døde han og ble gravlagt på Johanneskirkegården. Etter noen år var både graven og musikeren Bach glemt, graven hans ble funnet igjen senere i 1894.

 

Musikken hans

Bach brukte sammenfattende impulser fra eldre tyske, franske og italienske mestere i sin musikk. Han klarte å bruke den enstemte og den flerstemte stilen til å blande seg på en fin måte. Bach blir kaldt "den poylofone stils store fullender" på grunn av dette. Bach sitt hovedinstrument var orgel så han skrev mange verk for orgel.

 

Når Bach bodde i Leipsig underviste han et guttekor, dette likte han dårlig. Han underviste dem også i latin, fordi de sang så stygt. Hans største tid som komponist var de 25 årene han var i Leipsig.

 

Hver note Johann Sebastian Bach skrev ned var til ære for Gud. derfor skrev han øverst på notepapirene "Soli Deo Gloria", som betyr "alene Gud har Æren".

 

Omkring 1718, når Bach jobbet som organist i Weimar, komponerte han en samling korte orgelkoraler. Han tok for seg salmeboken Weimarsche Gesangbuch, med planer om å komponere musikk til alle de 163 salmene som boken inneholdt.

 

"Orgelboken" inneholder kun 46 orgelkoraler fra Bachs hånd. Samlingen er blitt en samling små musikalske perler som organister over hele verden, alltid fryder seg over å spille. I forordet skriver Bach "dem höchsten Gott allein zu ehren. Dem nechsten, draus sich zu belehren", han driver en hellig lek der han boltrer seg med å fargelegge salmeteksten. "Gud til ære og for at andre selv skal kunne lære av han".