Jørgen Moe var en norsk biskop og eventyrsamler og er en av Norges mest kjente menn innenfor diktning,og det samme er Peter Christen Asbjørnsen og siden de er Norges mest kjente menn, så skal jeg i denne biografien fokusere på deres liv og karriere. Og på slutten av denne teksten skal vi tolke noen tekster fra Asbjørnsen og Moe og nevne noen hovedverk.

 

Moe, Liv og karriere

Jørgen Engebretsen Moe ble født den 22. april 1813 på Mo, i Hole, Ringerike, og han døde den 27. mars 1882, altså han ble nesten 63 år gammel. Han ble født på en gård som var en av de største gårdene i Ringerike.Han hadde syv søsken og var den fjerde eldste.

 

På midten av 1830–årene har Moe sammarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen innennfor norsk dikting. Det begynte med at de sendte brev til hverandre, der de hadde skrevet forskjellige tekster og ventet på at partneren skulle rette, kommentere og kanskje kunne komme på andre ideer. Dette samarbeidet hadde blitt veldig kjent og man kalte dem gjerne bare for Asjbørnsen og Moe. Sammen har de skrevet Norske Folkeeventyr, som hadde fått veldig harde kritikker på blant annet rettskriving. I denne forbindelsen hadde Jørgen Moe reist hvert år rundt i Norge for å samle inn sagn, eventyr og viser. Disse to var ikke bare koleger, de var til og med mer enn bare venner, de blandet blod og delte følelser og interesser.

 

Faren til Jørgen, som het Engebret Olsen var en bonde og stortingsmann. Olsen kom fra Vaker i Nordehov. Han var en samfunnsengasjert bondearistokrater og var i flere perioder stortingrepresentant fra Buskerud. Engebret Olsen bestemte seg for hva sin sønn, Jørgen Moe skulle bli. Han skulle bli akademiker og studere jus. Men dette var ikke noen av Moes interesser.

 

Han ville egentlig fordype seg i estetikk, men han skjønte raskt at dettte var en fattig levevei, så han valgte å studere teologi, og i 1830 ble han student, og to år senere tok han anneneksamen. Men dette var slutten på teologien, fordi han han ble utsatt for en langvarig kjærlighetssorg. Av den grunnen flyttet han tilbake til sitt hjemmested. Moe utdannet seg til prest også, og etter at han hadde vært kapellan i ti år i Krødsherad, gikk han over til sogneprest i Bragernes kirke i Drammen i 1863. I 1871 flyttet han til Vestre Aker Kirke i Kristiania, dagens Oslo, og fire år senere ble han biskop i Kristiansand.

 

Jørgen var ikke bare en eventyrsmaler, biskop og prest han var også en en forfatter. Han skrev blant annet «I Brønden» og «I Kjærnet», der han beskriver sine barndomsminner fra hjemmestedet. Her er ett av hans dikt.

 

"Det lysnet i skogen, da ilte jeg frem,

snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.

Jeg så den vide bygd, jeg så mitt kjære hjem,

jeg så hvor de fjerne åser blånet.

Jeg så de brede fjorder der skar seg inn i bukt,

og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt

- jeg lenges til de sollyse sletter."

 

Kort sagt så fortelle Jørgen Moe sine barndoms øyeblikk. Han beskriver sitt hjem og omgivelsene. Diktet heter “Fra det lysne”.

 

Hovedverk

- Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840

- Norske folkeeventyr, 1841-1852

- Digte, 1849

- I brønden og i tjernet, 1851

- At hænge på juletreet, 1855

- En liten julegave, 1860

- Samlede skrifter, 1877

(Denne lista er hentet fra  http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe)

 

Asbjørnsen, liv og karriere

Peter Christen Asbjørnsen ble født den 15. januar 1812 og døde 5. januar 1885. Han var en folkeminnesamler, forfatter og naturviter fra Norge. Peter Ch. Asbjørnsen hadde interesse for eventyr, sagn og viser, og han var ikke en av de som likte skolefagene og gjøre lekser, så han ble tatt ut av borgerskolen og ble sendt til atriumkurs på Norderhov. Der traff han Jørgen Moe. Her ble de kjent med hverandre og ble såkalt «blodsbrødre».

 

 

Asbjørnsen var egentlig en bygutt, men slekten hans kom opprinnelig fra Gudbransdalen, der fikk han høre veldig mange eventyr.

 

Etter kurset på Norderhov ble han huslærer i Ringerike, og her hadde han anledningen til å skrive ned det han var interresert i, nemlig folkeventyr og noen av disse folkeventyrene er basert på Ivo Caprinos dukkefilme “Reveenka”. Han ga ut sin første prøve på eventyr under tittelen «Nor, En Billedbok for den norske Ungdom», sammen med Moe, som ble offentliggjort i 1837. Men den ble ansett som unorsk og fikk dårlige kritikker. På midten av 1830-årene begynte de å skrive ned eventyr, sagn og viser som har vært på folkemunne og resultatet ble Norske Folkeeeventyr, som gikk ut heftevis.

 

Fra og med 1850 og fram til sin død drev han med naturvitenskap, særlig zoologi. Under hans opplevelser skrev en rekke bøker om dette, som ble etter hvert faktabøker for interreserte. Her er noen av bøkene: “En naturhistorie for ungdommen” og “Fornuftigt Madstel,” som ble gitt ut under pseudonymet Clemens Bonifacius. Etter hans død ble han sett som en viktig person for Norge innenfor nasjonens dikting. Etter samarbeidet med Moe skrev en han en rekke sagn på en popuær måte på den tiden. Den ble lest av mange og til og med i dag blir den lest.

 

Hovedverk

- Norske Folkeeventyr, 1841, sammen med Jørgen Moe

- Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2 bind, 1845-48

- Norske Folkeeventyr; NY SAMLING, 1871

(Denne lista er hentet fra http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/peter.htm)

 

Selv om Peter C. Asbjørnsen gjorde mye forskjellig, er han kjent for sine utgivelser av folkeeventyr sammen med Moe. Disse utgivelsen fikk dårlige kritikker på første omgang, men gikk over til de beste på verdensbasis.

 

Kildehenvisninger:

http://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rnsen

http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe

http://snl.no/J%C3%B8rgen_Engebretsen_Moe

http://snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen