1994, 7. April. Det var en kald fredagskveld og mamma satt i taxi på vei til sant Olavs hospital. Der ventet en seks timer lang fødsel. men etter de seks timene kom jeg til verden. Siden jeg ikke husker noe fra selve fødselen måtte jeg spørre mamma. Men hun beskrev den bare som veldig intens og smertefull.

Jeg ble født tre uker for tidlig så jeg måtte ligge til behandling under et spesielt lys. Jeg måtte være på sykehuset i ti dager ekstra på grunn av den tidlige fødselen. og imens jeg lå der fikk jeg besøk av pappa, besteforeldrene mine og noen kjente fra Nederland.

Når behandlingen var ferdig dro vi til leiligheten mamma hadde i saupstad. Pappa kunne ikke bo med oss fordi han måtte tilbake til Nederland. det var en veldig liten leilighet. Den hadde to rom og et soverom. Der bodde vi i 10 måneder før vi flyttet til nederland.

Når jeg var 10 måneder bodde jeg på et sted som hette "beerta". Da bodde også pappa med oss. Vi hadde ikke noe særlig stort hus. Det var på rundt 70 kvadrat. Men da trengte vi sikkert ikke mer heller. Farfar og farmor bodde på et sted som hette "whinschoten". Det lå åtte kilometer fra vårt hus. Vi brukte å besøke dem hver helg. Når jeg var der brukte han å vise meg et triks som gjør at det ser ut som om du tar av deg fingeren. På den tiden var jeg ganske godtroende. Så jeg ble alltid redd når han prøvde å ta nesen min.

Hjemme hadde vi også en hund. Det var en hvit labrador som hette Loebass. Det er et nederlandsk hundenavn. Ofte når han la seg ned for å sove brukte jeg å krabbe opp og sette meg på ryggen hans. Når han ble lei reiste han seg og da falt jeg av. heldigvis var det en veldig snill hund som ikke brydde seg om jeg var litt plagsom. Det er egentlig ikke så mye mer å fortelle om tiden jeg var i Nederland. På den tiden var jeg så liten at jeg ikke gjorde noe annet en å sove og spise.

1996 flyttet vi tilbake til Norge. Da flyttet vi inn til en sokkel i Lunderhaugen. VI ble vi kjent med noen som heter Bjørn og Eli. Det var de som bodde over oss. Pappa jobbet på Gardemoen og mamma var sykepleier. Jeg var litt for ung til barnehage da så jeg hadde en dagmamma som hette Solfrid. Hun hadde en sønn som hette Kristian og vi kom veldig godt overens. Man kan si at han var min første venn. Så vi lekte med hverandre når jeg var der. Vi bodde rett ved oksestasjonen. Så om vinteren sto vi mye på ski. Noen ganger lagde vi noe som vi kalte for "snøhester". Vi brukte å sitte på de og late som de var hester.

Senere når høsten kom flyttet vi til Alf Godagers veg. Da var jeg rundt tre år og gammel nok for barnehagen. Den første barnehagen jeg begynte i var Lunderhaugen familiebarnehage. Barnehagen lå like ved en lekeplass som vi brukte å være på. Kristian var et år eldre en meg så han hadde begynt der året før meg. Det var egentlig ikke en ordentlig barnehage. Det var bare et hus som hadde blitt om møblert. Jeg husker den hadde et kjøkken i førsteetasjen. Der brukte vi å spise frokost hver morgen. Alle satt sammen på et bord der maten ble servert. Jeg husker godt skammekroken som var bak bordet. Der måtte jeg være etter at jeg greide å velte all maten utover gulvet.

Vi hadde et slags soverom nede i kjelleren. Det var et stort rom med mange madrasser som lå spredd utover stedet. Vi hadde også mange av lekene våres der Men vi var mest på lekeplassen å lekte. Jeg var veldig glad i å klatre , og brukte ofte å leke på klatrestativene som var der.

Men selv om det var mye å gjøre der hatet jeg å gå til barnehagen. Jeg så det som en straff og ville egentlig bare være hjemme. Hver morgen hadde jeg og pappa en slags kamp. Jeg holdt meg fast i alt jeg fikk tak i imens pappa bærte meg ned.

Etter to år på lunderhaugen barnehage begynte jeg på sjetne barnehage. Da var jeg fem år. Det jeg husker best fra den tiden var da jeg kom der for første gang. Tor Magne satt på taket til et lite lekehus og spurte meg om jeg ville leke bjørn med dem. Han sa jeg kunne være en gepard og da måtte jeg løpe rundt og brøle imens han var en bjørn.  Dette ble jeg med på, og etter det ble vi venner. Jeg, Tor Magne og Kristian var en liten vennegjeng på barnehagen. Det var som oftest vi som lekte sammen. Men jeg hadde også mange andre venner der. Jeg husker at jeg ble kjent med en som heter Morten. Vi kranglet ofte om hvem som skulle få leke med Kristian. Så til slutt ble det sånn at vi fikk Kristian annenhver dag. Jeg ble også kjent med Aleksander gjennom barnehagen. Hver gang jeg var til han brukte vi å kle oss ut. Da var det alltid pirat eller supermann som gjalt. Jeg hadde supermann drakt mens Aleksander hadde pirat drakt. Jeg ville egentlig være pirat og Aleksander ville egentlig være supermann, så det endte med at vi byttet drakter.

26. desember, 1998 skjedde det noe som skulle føre til mange krangler og uenigheter. Lillebroren min Jan Magnus ble født. Når jeg fikk høre nyheten om at jeg skulle bli storebror ble jeg veldig stolt. Men broren min skulle vise seg å være en veldig vrang gutt. Han skulle alltid ha det jeg hadde, og mente alltid det motsatte av hva jeg mente. Ofte når han ble sur brukte han å kaste ting på meg. Da kastet han alt fra penner til lekebiler på meg. Han ville også ødelegge ting. Jeg husker spesielt den gangen jeg hadde malt noen små skjelletfigurer. Jeg var så stolt over dem at jeg satte dem fram i stua. Men de varte ikke så lenge, fordi broren min måtte selvfølgelig kaste dem ned fra bordet, en etter en. Men heldigvis var vi ikke bare uenig. Og til slutt kom vi overens.

Etter å ha spurt samtlige om deres oppfatning av meg som barn beskrev dem meg mest som rolig og snill. Til og med broren min som ellers beskrev meg som ondskapsfull sa jeg hadde vært snill. Jeg likte også veldig godt å ta vare på ting. Alt jeg fikk brukte jeg å være utrolig forsiktig med. I tilegg fikk jeg vite at jeg sov veldig mye. Faktisk gjorde jeg nesten ikke annet enn å sove og spise. Og jeg begynner å lure på om det er derfor jeg er så trøtt om dagene.

Det der var egentlig en slags oppsummering av de første årene mine. Det var ikke før jeg var seks år jeg forstod hvor heldig jeg hadde vært. Da begynte jeg på skolen...