Knut Hamsun er den mest kjente norske internasjonale kunstneren etter Ibsen.Han ble født i Lom som fjerdemann til Tora og Peder Pedersen. Da Knut var 3 år gammel, flyttet famillien til Hamsund i Hamarøy i Nordland. Der overtok faren driften av den lille gården til svogeren, Hans Olsen.

 

Når Knut fylte ni år ble han sendt for å bo hos sin onkel. Her mistrivdes han sterkt, og seks år senere dro han ut i verdenen.

 

Han levde et veldig omstreifende liv og prøvde mange forskjellige yrker.

Han fikk prøve seg som skreppekar, skomakerlærling, lensmannsbetjent og lærer. Men mest av alt ville han skrive. Han dro til Kristiania men det var ikke mange som ville betale for det han skrev, og fattigdommen og sulten gjorde den unge fofatteren ensom og desperat. Etter et langt opphold i Kristiania dro Hamsun til Amerika. I denne tida hadde han mange foredrag om franske og nordiske forfattere.

 

Etter 2 år vendte Hamsun tilbake til Norge. Han drog til København og debuterte med boka Sult, som ble hans gjennombrudd som forfatter.

 

I 1909 giftet han seg med skuespillerinnen Marie

Andersen. Ekteskapet mellom Marie og Knut Hamsun utviklet seg bra og dårlig. Når han skrev en ny roman låste han seg inne på skrivestua, ingen måtte bryte konsentrasjonen hans, verken Marie eller barna hans. Noen ganger måtte han plutselig dra bort i flere måneder av gangen. Marie måtte ta alt ansvar i huset.

 

 

(knut hamsun med sin kone Marie og hunden Dux)

 

 

De første bøkene Hamsun ga ut, solgte forholdsvis dårlig. Først med segelfoss-bøkene (Børn av tiden fra 1913 og Segelfoss by fra 1915) slo han gjennom hos et større publikum her i Norge. I 1917 gav han ut romanen Markens grøde.

 

Hamsun støtter nazismen

Hamsun hadde vist i lang tid før interesse for alt engelskmennene hadde gjort, og han mente at ingenting var riktig. Han mente at det var dette folket som hadde skapt det moderne samfunnet han var så kritisk mot.

Selv sa han: Jeg er dypt og inderlig anti-angloman, anti-britisk.

 

Bøkene hans hadde aldri slått gjennom i England heller. Men i Tyskland derimot solgte han mange eksemplarer og det gikk som varmt hvetebrød. Så i 1930n årene kom tok han åpent parti med nazistene. Da Hitlers tropper okkuperte Norge hadde han fortsatt sympati for tyskerene. Han skrev artikler i aviser og ukeblader der han åpenbart tok parti med nazistene.

                            

Han mente at det norske folk burde gi opp kampen mot tyskerenes overmakt og bli en del av Hitlers storgermanske rike. Hamsun fikk stadig brev og henvendelser fra nordmenn som ønsket og komme ut fra tysk fangenskap. Flere ganger var han i kontakt med Terboven, tyskerenes øverste leder for det sivile styret i Norge, og ba om benåding av Norske fanger.

 

I 1943 reiste Hamsun for og møte Hitler på fesningen Berghof i Østerrike. Her gjorde han Hitler oppmerksom på hvordan nordmennene ble behandlet under Terboven og den tyske okkupasjonsmakten. Møtet ble en fiasko. Og han måtte dra hjem med en ubehandlet sak.

 

Etter krigen fikk Hamsun husarrest, og Nørjolm ble beslaglagt. Marie Hamsun ble satt i fengsel. Etter en tid ble knut lagt inn på Gaustad sykehus for psykiatrisk undersøkelse. Rapporten fastslo at Hamsun led av ”varig svekkede sjelsevner”.