Knut Hamsun ble født 4. august 1859 på gården Garmostrææt i Lom i Gudbrandsdalen. Familien levde under fattige forhold, å da Knut var 3 år gammel flyttet de derfor til Hamarøy i Nordland for å slå seg til ro på gården Hamsund. Der oppe fikk han store naturinntrykk, som han senere skulle bruke i bøkene sine. Knut levde mange lykkelige år der med sine 3 brødre.

Da Hamsun var 9 år gammel, ble han satt bort til onkelen sin i Lom, for å hjelpe han med arbeidet på gården. Der bodde han noen år, å etter hvert ble Knut bitter, trasig og opprørsk pga at onkelen var streng og hard.

Hamsun gikk på skolen på Hamarøy, og var ferdig i 1873. Da var han 14 år og skulle konfirmeres.

Etter konfirmasjonen begynte de eventyrlige år. Han hadde mange småjobber som handelsbetjent, lærer, snekker, skomakkerlærling. Da han jobbet som småskole lærer oppdaget han sine forteller evner, barna ble betatt av hans merkelige eventyr.

Knuts første bok, ”Den Gaadefulde”, kom ut i 1877, da han var 18 år gammel. Den handler om en skomaker lærlings dagdrømmer, men den ble ikke noen suksess.

Han reiste til Hardanger, å der tilbrakte han sine vanskeligste år noensinne. Etter en hard vinter i Kristiania, en vinter preget av nød og sult, skriver om dette i sin første roman "Sult". prøvde han å slå gjennom som veiarbeider på Toten.

Hamsund dro til Gjøvik, og holdt sin første offentlige foredrag om litteratur.

I 1880 reiste han til Amerika. Pengene til å reise med, fikk han av velstående folk. Fra februar 1882 til oktober 1884 oppholdte han seg i Wisconsin og Minnesota. Etter hvert ble han sekretær hos unitarpresten Janson i Minneapolis.

Han holdt en mengde religiøse foredrag, å begynte å skrive ustanselig. Plutselig ble han alvorlig syk, diagnosen viste tæring, og han fikk 3 måneder igjen å leve. Så derfor reiste han tilbake til Norge, men det viste seg at det bare var en bronkitt. Begynte å frykte døden.

På høsten 1885-1886 ble det en ny sult periode i Kristiania, samme året flyttet han til Amerika igjen, og arbeidet som trikkekonduktør i Chicago.

Da han ville forlate byen, hadde han ikke penger til reisen, så han sendte et brev til en millionær og bad om 25$, og han fikk pengene. Han reiste til Minneapolis og bodde der det meste av tiden. Her fikk han venner og ble festtaler og foredragsholder.

Sommeren 1885 reiste han til Danmark, og året etter holdt han noen foredrag hvor han baksnakket den amerikanske kulturen. Det gikk ikke som tenkt, og han ble beskyldt for uvitenhet og arroganse, etter dette tok han skrivingen sin alvorlig, og sommeren 1890 kom boka ”Sult”.

I 1898 giftet Hamsun seg med Bergljot Bech, fra dette fikk han inspirasjon til å skrive kjærlighetsromanen "Victroria", hvor vi får høre om fattiggutten, møllerens sønn Johannes, og slottsherrens datter Victoria. Den unge dikter som taper i kjærlighet, men seirer som dikter. men dette ekteskapet ble ikke langvarig. I 1906 ble de skilt, og våren 1908 møtte Hamsun en ny kvinne, det var 26 år gamle Marie Andersen. Hun var skuespiller i hamsuns ”Ved rikets port”. 1909, 50 år gammel, giftet Hamsun seg og ble far til en ungeflokk på 4. Tore, Arild, Cecilia og Ellionor. Dessuten hadde han datteren Victoria fra sitt første ekteskap med Bergljot.

Fikk nobelsprisen i litteratur i 1920.

Da andre verdenskrig brøt ut, tok Hamsun påny Tysklands parti, og under krigen skrev han flere tyskvennlige artikler. I en av disse oppfordret han blant annet norske soldater til å legge ned våpnene og avslutte motstandskampen, og i stedet samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten. Han fikk også møte Adolf Hitler i Berlin.

Da Tyskland kapitulerte ble Hamsun satt i husarrest i sitt eget hjem, og i 1946 ble han innlagt på psykiatrisk sykehus, men han var ikke sinnsyk. Han ble imidlertid ansett som en person med varig svekkede sjelsevner, og kunne derfor ikke få straff.

Hamsun ble allikevel straffet, og i Sand herredsrett ble han 19. desember 1947 dømt til å betale en erstatning på 425 000 kroner, fordi han var medlem i Nasjonal Samling.

Døde i sengen sin hjemme, 1952!