Knud Pedersen ble født den 4. august 1859 i Lom, en liten sidedal til Gudbrandsdalen. Knud ble anbrakt hos sin onkel da han var ni år, som bytte mot gjeld foreldrene hadde. 14 år gammel løsrev han seg og begynte en omflakkende tilværelse. I mange år livnærte han seg som kramkar, handelsbetjent, skomakerlærling, lensmannsbetjent og lærer, samtidig som han leste alt han kom over av verdenslitteratur. Allerede som 17-18-åring forsøkte han seg som skjønnlitterær forfatter med «Den Gaadefulde», utgitt i Tromsø i 1877. Året etter utkom «Bjørger» i Bodø. Han fikk også trykt et lengre fortellende dikt, «Et Gjensyn» i 1878.

 

I 1882 da han var 23 år gammel reiste han, som så mange andre nordmenn, til Amerika, hvor han oppholdt seg. Her ble han til 1884, men reiste senere tilbake og bodde i Amerika også i perioden 1886-1888. I denne tiden jobbet Hamsun blant annet som jernbanearbeider, gårdsgutt og sporvognskonduktør. I Amerika holdt Knut foredrag om Ibsen, Bjørnson, Kielland, Garborg og Strindberg. Og om den nye og opprørske skrivemåten som var på vei inn i samfunnet på den tiden.

 

I 1890 gav Hamsun ut romanen ”Sult”. Denne gjorde han virkelig kjent. Romanen handlet om da han var fattig og lei i Kristiania. Han måtte selge alt han eide for å få nok til mat og husleie. 8 år etter giftet Hamsun seg så for første gang med Bergljot Bech. Bergljot fødte datteren Victoria i 1902. Men etter Bare 8 år skilte de seg i 1906.

 

Lykken skinte igjen for Hamsun. I 1909 giftet han seg med den 22 år yngre Marie Andersen. De bosatte seg på gården Skogheim i Hamarøy i 1911. Det var da de bodde der at Hamsun skrev ”Markens Grøde”. Boken vant senere Nobels litteraturpris i 1920! I 1917 flyttet Hamsun og Marie til Nørholm ved Grimstad. Her kom de til å bli boende resten av sitt liv. Hamsun fikk sin egen dikterstue, der han kunne sitte i fred og ro og dikte. Etter krigen var Norge ”sur” på Hamsun og Marie for å ha holdt med Hitler. Derfor fikk de husarrest og måtte i avhør. Etterpå gav de Marie 3 år i fengsel og Hamsun ble lagt inn på Gaustad psykiatriske sykehus, der han skulle bli undersøkt. Det kom frem at Hamsun led av ”varig svekkede sjelsevner”.

 

I 1949 gav Hamsun ut sitt siste verk. Dette het ”Paa gjengrodde stier”. Den var en blanding av forsvarstale og dagbok. Etter en stund fikk Hamsun vende tilbake til Nørholm i 1950. Der døde han 19. februar 1952, hele 92 år gammel.

 

 

Bibliografi:

Den Gaadefulde 1877
Et Gjensyn 1878
Bjørger 1878
Sult 1890

Pan 1894

Landstrykere 1927

August 1930
Men livet lever 1933
Ringen Sluttet 1936
Paa gjengrodde Stier 1949

 

Hva som interesserte Knut og litt om verkene:

Hamsuns diktning bærer preg av at hans samfunnssyn, emnevalg, miljø og holdning var fiksert til sin ungdoms sosiale drøm.

 

Den Gaadefulde: Fortellingen handler om en bondegutt Rolf Andersen, som er kommet ukjent til bygda med sin far. Rolf har fine bløte hender, bondegutten var forvandlet til en Bymann, eller så". Senere imponerer han gamle Ole Aa mektig med sin vakre håndskrift. Til slutt kommer det for dagen at han slett ikke er noen bondegutt, ikke heter han Rolf engang, men Knud.

 

Bjørger: Det er et dikt om skyld og soning. En gammel ensom tysker bor i tretti år i en hule et sted på norskekysten. Han redder en ung kvinne fra å dø, og forsoner seg på den måten med nidingsverket i sin ungdom, et mord.

 

Victoria: Møllersønnen Johannes og Victoria, datter til slottsherren, blir forelsket. Dette er en umulig forbindelse, og Victoria blir giftet bort til et mer passende parti, den rike Otto. Johannes blir forfatter, og han fortsetter å dyrke Victoria gjennom sitt forfatterskap. Han er som forfatter opptatt av naturens skiftinger og landskapets hemmeligheter.

 

Sult: Den handler om en ung, ukjent og fattig skribent som lever på sultegrensen i åttiårenes Kristiania, og har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vintrene 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.