Knud Pedersen (byttet senere navn til Knut Hamsun) ble født 4. august 1859 på Garmostræet i Lom, men vokste opp på gården Hamsund på Hamarøy i Nordland. Da Knut var 9år gammel ble han anbrakt til onkelen i bytte mot gjeld som foreldrene til Knut hadde.

 

Onkelen til Knut var en hard tyrann og dypt religiøs. Knut mistrivdes sterkt, og forsøkte å rømme flere ganger. Han blant annet hugget seg i beinet i et desperat forsøk på å komme tilbake til sine foreldre. Eneste lyspunktet Knut hadde hos onkelen, var hans store bibliotek. Det var her han fikk sitt første møte med blant annet Bjørnson og brødrene Grimm, samt populære tidsskrifter om geografi og historie. Da han var 14 år gammel løsrev han seg fra onkelen, og begynte å leve i en vagabondtilværelse. Han livnærte seg gjennom diverse jobber, samtidig som han slukte rått alt han kommer over av verdenslitteratur.

 

Han utga sin debutbok «Den Gaadefulde» i 1877, kun 18år gammel. I 1879 reiste Knut til København med hjelp av en gavemild pengestøtte fra en velstående kjøpmann. Med seg i kofferten hadde han bondefortellingen «Frida» som han håpet å få utgitt i København, men da dette ikke lyktes returnerte han til Kristiania.

I 1882 gjorde han som nordmenn flest på den tiden, han reiste til USA. Der ble han værende frem til 1884 og reiste tilbake i 1886 og ble til 1888. Da han reiste hjem første gang i 1884, var det på grunn av kraftig sykdom – han ville hjem for å dø. Men etter et år fikk han helsen tilbake etter et opphold på Frydenlund Hotell og han vendte så tilbake til USA i 1886.

 

Tilbake i Norge fikk han utgitt det som i ettertid kalles han første ordentlige bok «Fra det moderne Amerikas aandsliv» (1889). I 1888 reiste Hamsun rundt i København og offentliggjorde novellefragmentet «Sult», som senere ble utgitt i utvidet form som bok i 1890. Den selvbiografiske «Sult» markerer nyromantikkens gjennombrudd her i Norge, og utgjør Hamsun sin debut.

 

Han reiste i 1891 på turné med foredrag om moderne psykologisk litteratur. Han følte en stor trang til oppmerksomhet og gjennom å rive ned de litterære kjemper gjorde han plass til seg selv i litteraturhistorien.

 

Knut Hamsun ble gift to ganger i løpet av sitt liv. Første gangen var med Bergljot Goepfert, og varte fra 1898 til 1906. Sammen fikk de datteren Victoria. I 1909 giftet han seg på nytt, denne gangen varte det livet ut med skuespilleren Marie Andersen, og de fikk sammen fire barn; Tore, Arild, Cecilia og Ellinor. I 1918 kjøpte han storgården Nørholm utenfor Grimstad og gjorde det om til et mønsterbruk, selv om det i alle år gikk med store underskudd. I 1920 vant han Nobels litteraturpris og er med det en av tre nordmenn som han vunnet den gjeve prisen.

 

Så brøyt andre verdenskrig ut, og Hamsun valgte feil side, han støttet Hitler og det storgermanske riket. I krigens år skrev han en artikkel der han ga nordmennene oppfordringen «Kast børsa!» og han mente at Tyskland skulle befri Norge fra engelskmennene. Da andre verdenskrig tok slutt ble han satt i husarrest i sitt eget hjem på Nørholm. I 1946 ble han innlagt på psykiatrisk sykehus i Oslo for undersøkelse om han var ”sinnslidende”. Konklusjonen ble at han verken var det eller hadde vært det, men han ble ansett som en person med ”varig svekkede sjelsevner”, og derfor ikke strafferettslig tilregnelig.

 

Han ble allikevel stevnet sivilrettslig, og 19. Desember 1947 ble han dømt til å betale en ”erstatning” på 450 000kr da retten fant det godtgjort at han var medlem av Nasjonal Samling. Hamsun nektet for å ha vært medlem av noe som helst politisk parti, og retten svarte med å senke erstatningskravet til 325 000kr.

I slutten av sitt liv vendte Hamsun tilbake til Nørholm. Han klarte å skrive ferdig «Paa gjengrodde stier» selv om han var nesten fullstendig døv, hadde dårlig syn og store problemer med skjelving i hendene. Hamsun døde i sitt soveværelse på Nørholm 19. februar 1952, 92 år gammel.

 

Bibliografi:

- Den Gaadefulde (1877)

- Et Gjensyn (1878)

- Bjørger (1878)

- Lars Oftedal (1889)

- Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889)

- Sult (1890)

- Mysterier (1892)

- Redaktør Lynge (1893)

- Ny Jord (1893)

- Pan (1894)

- Ved Rigets Port (1895)

- Livets Spil (1896)

- Siesta (1897)

- Aftenrøde (1898)

- Victoria (1898)

- Munken Vendt (1902)

- Kratskog (1903)

- Dronning Tamara (1903)

- I Æventyrland (1903)

- Det vilde Kor (diktsamling, 1904)

- Sværmere (1904)

- Stridende Liv (1905)

- Under Høststjærnen (1906)

- Benoni (1907)

- Rosa (1908)

- En Vandrer spiller med Sordin (1909)

- Livet ivold (1910)

- Den siste Glæde (1912)

- Børn av Tiden (1913)

- Segelfoss By (1915)

- Markens Grøde (1917)

- Sproget i Fare (1918)

- Konerne ved Vandposten (1920)

- Siste Kapitel (1923)

- Landstrykere (1927)

- August (1930)

- Men Livet lever (1933)

- Ringen sluttet (1936)

- Artikler i utvalg (red.: Francis Bull) (1939)

- Paa gjengrodde Stier (1949)

Kilder:

- www.wikipedia.org

- www.nrk.no/litteratur