Knut Pedersen Hamsun ble født den 4. august 1859 i Lom i Gudbrandsdalen. Faren het Peder Pedersen og jobbet som skredder, mens moren Tora var hjemmeværende. Knut hadde fem søsken, og han var den fjerde i rekken. Da Knut var 3 år, valgte familien å flytte nordover til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland.

 

Knut Hamsun hadde to onkler, Hans Olsen og Ole Olsen. Ole var ikke særlig rik, men han brydde seg heller ikke så mye om penger. Hans var derimot meget rik, men han hadde en dårlig arm så han greide ikke å skrive. Hans dro til gården Hamsund, og der var den økonomiske situasjonen for familien Pedersen veldig dårlig. Han valgte å hjelpe Knuts foreldre ved å ta av seg Knut, men dette ble noen harde år for Knut.

 

Onkelen behandlet Hamsun med beinhard disiplin, og han måtte jobbe hardt. Han lærte Knut å både skrive og lese. Knut tok seg av alt papirarbeidet til onkelen, i tillegg til skolearbeidet. Lyspunktet i tilværelsen var onkelens store bibliotek, fullt av bøker som Hamsun kunne lese. Dermed fikk han lest populære historier og skrifter fra Bjørnson, brødrene Grimm og andre forfattere. Knut greide å arbeide seg gjennom de 5 årene han bodde hos sin onkel, og i 1879 var han ferdig med sin skolegang etter bare 252 skoledager.

 

Han levde en omflakkende tilværelse som ungdom. Han jobbet som kjøpmannslæring i Tranby og etter dette var han sekkebærer på kaia i Bodø. Deretter jobbet han som postbud, politibetjent, skomakerlæring, lærer og konferansier. Det viste seg at ingen ting av dette passet Hamsun, for han var jo egentlig en bonde og en dikter. Samtidig som han hadde forskjellige jobber, leste han alt han kom over av skjønnlitteratur.

 

I 1877, som 18 åring, fikk Knut trykt sin første bok i Tromsø. Det var en kjærlighetshistorie som het ”Den Gaadefulde”, men boken ble ingen suksess og han tjente heller ikke mye på den. Året etter utga Knut Hamsun boka ”Bjørger”, og et lengre dikt som het ”Et Gjensyn”.

 

Knut Hamsun het egentlig Knud Pedersen. Han ville eksperimentere litt med navnet sitt, og først endret han Knud til Knut. Han endret også Pedersen til Pederson. I boken ”Den Gaadefulde” la han til stedet der han kom fra, altså Hamsund. Da Knut ga ut boken ”Sult” var navneendringen fullført, da sto det Knut Hamsun på omslaget. Bokstaven d i Hamsund har trolig blitt borte på grunn av en skrivefeil.

 

Fra 1879-1880 bodde Knut Hamsun i Kristiania. Her opplevde han ekstrem sult og fattigdom, og dette gjorde et sterkt inntrykk. I 1881 fortsatte Hamsun sin reise. Han var 23 år da han reiste til Amerika. Han begynte å jobbe på prærien som bonde, og han trivdes godt med denne jobben. I 1884 fikk han hjemlengsel og reiste tilbake til Kristiania.

 

Da Hamsun kom tilbake til Kristiania var det fortsatt mye sult og fattigdom i byen. Hamsun prøvde å leve av å skrive taler og artikler i forskjellige aviser, men det var ikke lett å leve av dette når flesteparten i byen var ekstremt fattige. Hamsun innså dette, og han reiste tilbake til Amerika i 1886. Denne gangen reiste han til Chicago, hvor han jobbet som sporvognskonduktør. Han møtte også forfatteren Kristofer Janson. Han bodde hos forfatteren, og jobbet som hans sekretær.

 

I 1888 reiste Knut tilbake til europa, men nå til Danmark. Der fikk han et dansk blad til å gi ut en del av hans nye roman ”Sult”. Dette ble en kjempesuksess, og han fikk tilbud om å bli teatersjef i Bergen, men han takket nei. I 1889 fikk Knut utgitt det som kalles Hamsuns første ordentlige bok, ”Fra det moderne amerikas aandsliv”.

 

I 1890 kom bokformen av ”Sult” ut, men dessverre var salget dårlig. Han fikk solgt rundt 1000 eksemplarer, men med denne boka fikk likevel Hamsun sitt gjennombrudd. Nå begynte han å holde foredrag i studentersamfunnet, der han blant annet fortalte om sin forakt for den moderne amerikanske kulturen.

 

I 1891 reiste Hamsun ut på sin berømte foredragsturne i Norge. I disse foredragene tok han et oppgjør med Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Han gikk imot deres dikting om det naturalistiske i samfunnet. Han ville heller ha litteratur som skildret sinnsstemninger og det ubevisste sjeleliv. Han var opptatt av en dypere forståelse av menneskets psykologi og samfunnet.

 

I 1894 utga Hamsun enda en roman, ”Pan”. Boken ble enormt populær, og nå hadde Hamsun virkelig fått et etablert navn i norsk litteratur.

 

I 1898 giftet Knut Hamsun seg med Bergljot Bech og samme året reiste Hamsun til Finland, der bodde han ett år før han reiste videre til Russland og Tyrkia. Bergljot Bech var skilt og hadde et barn fra et tidligere ekteskap. I 1902 fikk hun også et barn med Knut Hamsun, datteren Victoria. Ekteskapet fungerte ikke, og de skilte seg tilslutt i 1908.

 

Hamsun giftet seg så med Marie Andersen i 1909, og hun ble hans kone livet ut. Marie Andersen var 22 år yngre enn Hamsun, og hun var en lovende skuespillerinne, men Marie avbrøt sin karriere for å følge sin mann. De bosatte seg på Hamarøy i 1911. På Hamarøy skrev Hamsun mange verk, blant annet ”Børn av Tiden” og ”Segelfoss By”.

 

I 1917 ble ”Markens Grøde” utgitt, og det er den mest kjente romanen til Hamsun. Boka ble solgt verden over i millionopplag og Hamsun tjente betydelig på boka. I 1920 fikk han nobelprisen i litteratur for ”Markens Grøde”.

 

I 1918 kjøpte ekteparet Hamsun eiendommen ”Nørholm”, som ligger mellom Lillesand og Grimstad. ”Nørholm” ble deres hjem resten av livet. Fra 1912 til 1917 fikk de fire barn, Tore, Arild, Ellinor og Cecilie.

 

I 1919 dør moren til Hamsun. I årene fremover blir det gjort mye arbeid på ”Nørholm”, og i 1922 bygger Knut dikterstuen sin på ”Nørholm”.” Nørholm” ble etter hvert et mønsterbruk.

 

Hamsuns tre bøker fra 1927 til 1933 ble kaldt hans ”vandrer-trilogi”, og i 1936 skrev han ”Ringen Sluttet”. Knut Hamsun var da 77 år og sa at han hadde skrevet det han ville skrive.

 

Under 2. verdenskrig valgte Hamsun feil side. Han mente at tyskerne kom for å redde Norge, og at britene var de onde. Britenes handelsblokade under den 1. verdenskrig rammet uskyldige og sivilbefolkningen, og på grunn av dette hatet han engelskmennene. I første del av krigen skrev Knut Hamsun en artikkel som het ”Kast Børsa”, der oppfordret han norske soldater til å kaste våpenet. Knut Hamsun gikk aktivt ut og forsvarte Hitler og det storgermanske riket. I 1942 fikk Hamsun møte ”Der Führer” i Berchtesgaden. Møtet varte ikke lenge, fordi Hamsun kritiserte Hitlers mann i Norge, og Hamsun ble kastet ut. Da Hitler døde skrev Knut Hamsun en artikkel der han hedret Hitlers arbeid.

 

Etter krigen ble Hamsun foraktet og hatet av sine landsmenn. Han ble satt under psykiatrisk observasjon, og fikk diagnosen ”varige svekkede sjelsevner”. Hamsun mente at dette var feil, selv ville han bli stilt for krigsrett. I 1947 fikk Hamsun endelig sin dom, han ble idømt en bot på 575.000 kroner. Senere satte Høyesterett boten ned til 325.000 kroner. Dette beløpet var så høyt at Hamsun var ruinert for alltid..

 

I 1949 da Knut Hamsun var 90 år skrev han sitt siste mesterverk, ”Paa Gjengrodde Stier”. Her skriver han sin personlige mening om rettsaken, og han prøver å unnskylde seg for det han hadde gjort. Boka satte diagnosen ”varige svekkede sjelsevner” i et merkelig perspektiv.

 

Den 19. februar 1952 døde Knut Hamsun, 93 år gammel, på ”Nørholm”, fattig, blind og tunghørt. Ved hans side satt kona Marie, og Hamsuns siste ord var ” La det være Marie, jeg dør nu”.