Knut Hamsun
Knut Hamsun, eller Knud Pedersen, ble født den 4. august 1859 på gården Garmostrædet i Lom i Gudbrandsdalen. Som treåring flyttet han med sin mor, far, seks søsken, morfar, mormor og morbror til Hamarøy i Nordland. Mens han bodde der var han glad og lykkelig.
Da han var 9 år gammel ble han sendt for å bo hos onkelen sin, Hans Olsen. Han var en streng mann, og hos han måtte Knut arbeide hardt på lite mat. Onkelens væremåte førte til at Hamsun ble trassig og full av opprørstrang.
Da var han 14 år, og hadde bodd hos onkelen i nesten seks år, orket han ikke å bli værende der lenger. Han dro til gudfaren sin i Lom for å konfirmere seg. I Lom fikk Knut stå bak disken i en handel for første gang. Rundt et år senere, når han var 15 år, fikk han jobb som handelsbetjent på Tranøy. Den jobben beholdt han ikke lenge. Etter et år gikk selskapet konkurs, og det førte til at Knut fartet rundt i Nord-Norge i noen år. Han var blant annet i Bodø og Bø i Vesterålen. Han arbeidet som skomaker, lensmannsbetjent og skoleholder. Under denne perioden skrev han ”Den Gaadefulde” (1877) og ”Bjørger” (1878).
Hamsun ville ut i verden og utvide horisonten sin. Han ville dra til København, men han trengte penger både til å skrive og for å dra dit. Han spør en av Nordlands storfolk, handelsmannen Zahl, om penger. Han fikk hele 1600 kr, som var en meget stor sum. Oppholdet i København ble en fiasko. Han fikk avslag på et manuskript som han hadde skrevet. Da reiste han tilbake til Norge.
Like etter nyttår i 1882 satt han seg på båten til Amerika, i en alder av 22 år. Penger til å dra hadde han fått av velstående folk, som ved hans tidligere reiser. Vel framme i Amerika arbeidet han som gårdsgutt og butikksvenn. Ved siden av jobbene skrev han flittig.
På høsten i 1884 følte Hamsun seg syk. Han gikk til legen etter han begynte å spytte blod. Han fikk diagnosen ”løbsk tæring”, og legen hans sa han hadde 45 dager igjen å leve. Han ønsket å komme tilbake til Norge før sin død, og skrev til rikmann for å få penger til hjemreisen. Når han var hjemme ble han nok en gang undersøkt av lege. Denne gangen fikk han beskjed om at det ikke var noe i veien med lungene hans. Årsaken til sykdommen var overanstrengelse.
Han dro til Valdres for å komme seg igjen etter sykdommen. Han skrev på en bok som aldri ble ferdig, i tillegg skrev han til aviser og tidsskrifter.
Når han var 27 år, høsten 1886, bestemte han seg nok en gang for å prøve lykken i Amerika. Igjen begynte slitet for å slå igjennom som forfatter. Han var trikkekonduktør i Chicago, men dro til Minneapolis etter en liten tid. Han holdt litterære foredrag om Bjørnson, Ibsen, Kielland, Garborg og Strindberg. Han fortalte om sin begeistring for den nye skrivemåten som brøt frem på den tiden. Da var denne litteraturen opprørsk og ny. Kun få år senere endrer han mening om denne retningen og går sterkt til angrep på den norske litteraturens ”fire store”.
I 1890 kom romanen ”Sult” ut. Med denne ble Hamsun virkelig kjent. Romanen handlet om den tiden da han ”gikk rundt og sultet i Kristiania”. Han forteller om hvordan han selger alt han eier for å skaffe penger til mat og husleie. Likevel har han stoltheten i behold, og han vil ikke vise at han ikke har spist på lang tid. Om han møter noen som er like fattige som han selv vil han gjerne vise at han har råd til å hjelpe dem.
I 1898 giftet han seg med sin første kone, Bergljot Bech. De ble skilt i 1906, etter mange utroskapshistorier. De fikk datteren Victoria i 1902
I 1917 flyttet de til Nørholm ved Grimstad, hvor de kom til å ha sitt hjem hele livet. Der hadde Knut en egen dikterstue. Marie og Knut fikk fire barn; Tore, Arild, Ellinor og Cesilia. Barna og Marie måtte være stille når han skrev. Noen ganger dro han, og var borte i flere måneder. Da måtte Marie ta seg av både barn og hus alene.
Som en slutt på forfatterskapet skrev han ”vandrer-triologien”: ”Landstrykere” (1927), ”August” (1930) og ”Men Livet Lever” (1933). I 1936 var Hamsun 77 år. Da kom hans siste roman ”Ringen sluttet”.
Rundt de tider når hans siste roman kom ut, sto han åpent frem som tilhenger av Hitler, Nasjonal Samling og Quisling. En grunn til at han hadde slik sympati for Tyskland var kanskje at bøkene hans ble meget godt mottatt der. De engelske oversettelsene derimot var dårlige, og han slo aldri gjennom der. Under den 2. verdenskrigen skrev han artikler og innlegg til aviser som oppfordret nordmennene til å overgi seg, og bli en del av Hitlers storgermanske rike. Mange mennesker skrev til Hamsun for å få ham til å skaffe benådning til norske krigsfanger. I 1943 dro han til festningen Berghof i Østerrike for å møte Hitler. Hamsun fortalte at han syntes Terbovens styresett var dårlig, og ville ha han bort. Det ville ikke Hitler høre noe om, så han kastet Hamsun på dør. Møtet ble en fiasko. etter dette møtet likte ikke Hamsun Hitler så godt lenger. Men det ville han ikke innrømme for noen andre enn sin sønn. Når Hitler døde i 1945 skrev Hamsun en nekrolog hvor han hyllet Hitler.
Etter krigen fikk Hamsun og Marie husarrest og ble avhørt. Marie fikk 3 år i fengsel. Knut ble lagt inn på Gaustad psykiatriske sykehus til psykiatrisk undersøkelse. I rapporten sto det at Hamsun led av ”varig svekkede sjelsevner”.
I 1949 gav Hamsun ut sitt siste verk, ”Paa gjengrodde stier”. Den var en blanding av forsvarstale og dagbok.
Knut Hamsun fikk vende tilbake til Nørholm i 1950. Der døde han 19. februar 1952, 92 år gammel.
<bilde> | |
Hamsuns bøker
Romaner
Den Gaadefulde 1877
Et Gjensyn 1878
Bjørger 1878
Fra det moderne Amerikas Aandsliv 1889
Sult 1890
Mysterier 1892
Redaktør Lynge 1893
Ny Jord 1893
Pan 1894
Victoria 1898
Sværmere 1904
Under Høststjernen 1906
Benoni 1908
Rosa 1908
En vandrer spiller med Sodin 1909
Den siste Glæde 1912
Børn av Tiden 1913
Segelfoss By 1915
Markens Grøde 1917
Sproget i Fare 1918
Konerne ved Vandposten 1920
Siste Kapitel 1923
Landstrykere 1927
August 1930
Men livet lever 1933
Ringen Sluttet 1936
Paa gjengrodde Stier 1949
Noveller og reiseskildringer
Siesta 1897
Kratskog 1903
I Æventyrland 1903
Stridende Liv 1905
Skuespill
Ved Rigets Port 1895
Livets Spil 1896
Aftenrøde 1897
Munken Vendt 1902
Dronning Tamara 1903
Det vilde Kor 1904
Livet i Vold 1910
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst