Ivar Aasen ble fødd i 1813. Han var bondesønn og voksa opp under svært enkle kår i Ørsta i Sunnmøre. Han mista begge foreldra svært tidleg og måtte ta seg av det slitsame gardsarbeidet saman med sine brødrar og søstrer. Han hadde til saman sju sysken og når foreldra døde var det eldste sønna som ble det nye familieoverhodet. Han sa til Ivar at om han ikkje jobba ville det heller ikkje bli noko mat, så Ivar hadde ikkje noko val.

 

Bare atten år gamal ble han omgangsskolelærar i heimbygda, og to år seinare ble han huslærar hos prosten Thorsten i Herøy på Sunnmøre. Thorsten ønska å gi Ivar ham privatundervisning i grammatikk og latin og hjelpe han vidare med utdanninga, men Aasen takket nei. Ivar ville ikkje ha nokon akademisk utdanning. Han ville studere på eigen hand, utan hjelp frå andre. Aasen reiste seinare til Bergen for å få arbeidande sine vurdert av biskop Jacob Neumann.

 

I Bergen ble Neumann svært begeistra for Aasens arbeid. Ikkje lenge etter då Aasen var blitt 29 år, ga Vitenskapsselskapet i Trondheim han et årlig stipend. For 600 kroner i året skulle han reise rundt i Noreg og samle opplysningar om norsk talemål.

 

Han var på reisefot frå 1842-1847. Då drog han rundt omkring i Noreg og hørte på forskjellige dialektar og skrev ned ord, utrykk og grammatikalske former, han samla også inn ordtak. Han gjekk til bygder i vestlandet, i Agder, i Trøndelag, på Austlandet og også til Nordland og Troms. Han konsentrerte seg mest om Vestlandet, kor det var minst dansk. Etter under 5 år hadde Aasen gått til saman 403 mil. Og resultatet ble til hans to hovudverk: Det norske Folkesprogs Grammatik(1848) og Ordbog over det norske Folkesprog(1850). Landsmålet som Ivar kalde det kom ikkje før i 1906 når Noregs Mållag ble danna (”Landsmålet” skifta namn til ”nynorsk” i 1929)

 

I 1851 budde Aasen i Kristiania. Her budde han ugift og einsam. Han hadde nok pengar men budde likevel under svært enkle kår. Frå 1858-1880 leide han to små rom i Teatergata 6. Om vinteren frøs han ofte fordi han ikkje hadde nok ved å fyre med. Når han arbeidet, hadde han bare to stearinlys. Han var en stillfaren og tålmodig mann som hadde lite sans for luksus.

 

På byen var han kjend for sin gavmildheit, og mange gangar fikk han besøk av folk som tigga pengar av ham. Han arbeidet hardt frå morgon til kveld, og kvar dag klokka 12.00 og 18.00 gjekk han på kafé for å lesa avisa og etterpå gjekk han heim for å arbeide vidare.

 

I 1855 ga han ut skodespele Ervingen, som handlar om ein ung mann som kommar heim frå Amerika for å overta farsgarden. Skuespelle ble framført på teatra i Kristiania og Bergen og ble svært populært. I 1863 kom diktsamlinga Symra kor de kjente diktande: Nordmannen og Millom bakkar og berg (ut med havet).