Mao ble født 26. desember 1893 i Shaoshan i Xiangtan i Hunan i Kina. Han var eldst av fire søsken, og familien var rike bønder. Han gikk på en fin skole og avsluttet utdanningen i 1906.

 

Da han var 14 år arrangerte foreldrene hans et bryllup med en 18 år gammel jente fra naboklanen, Mao aksepterte aldri dette ekteskapet, kona hans døde 4 år senere. Han dro til Xiangtan, der gikk han på skolen og fikk 2 privatlærere. Etter hvert ble han hjelpebibliotekar ved universitetet i Beijing. Han  tjenestegjorde også i den revolusjonære hæren i 1911 Chinese Revolution. Han var en av de viktigste av de tidligere kinesiske Marxismene og medgrunlegger av Kinas kommunistparti.

 

Han tok eksamen ved lærerskolen i Changsha i 1918.

 

Mao var leder av Folkerepublikken Kinas kommunistparti fra 1935 til sin død, altså i hele 41 år. Han stiftet komunistpariet i 1921, 6 år før borgerkrigen kom i gang i Kina.

 

 

Mao utviklet en egen politisk tenkning som het Maoismen. Mao ville forandre det Kinesiske samfunnet sånn at alle hadde like mye og at alle eide alt.

 

Under hans lederskap fikk partiet makten over mesteparten av Kina som følge av den kinesiske borgerkrig. I Folkerepublikken Kina er Mao kreditert for å ha dannet et stort sett forent Kina uten utenlandsk innflytelse for første gang siden Opiumskrigen. Samtidig er han kritisert for sin katastrofale politikk, ikke minst på det økonomiske området, og for sitt brutale voldsstyre og organiserte ødeleggelse av kinesisk kultur.

 

Til tross for den nevnte kritikken, er Mao fortsatt svært populær i Kina. Man husker at det under hans ledelse ble satt i gang en rekke velferdstiltak, som blant annet gratis skolegang, gratis helsetjeneste, garantert arbeid. Fattigdommen gikk ned, den utbredte analfabetismen ble på kort tid kraftig redusert og levealderen steg.

 

Mye av den takknemligheten kineserne har overfor Mao, skyldes propagandaens styrke. Det er mange mørke sider ved hans styre som det ikke tales om, eller som er delvis ukjente for den yngre generasjon. I viktige perioder svekket han faktisk skolevesenet og tvangsinndrev så meget av jordbruksproduksjonen at det førte til kanskje den verste og langt på vei unødvendigste hungersnøden verden noensinne har opplevd. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som mistet livet enten direkte ved henrettelser eller indirekte ved vanstyre under Maos maktperiode, tall på mellom 40 og 70 millioner har vært nevnt.

 

Da Japan angrep Kina i 1937, drev den røde armè en to japanske byer at Japan måtte trekke seg tilbake over vannet. I 1946 brøt borgerkrigen ut igjen, denne varte i 4 år. Kommunistene og Mao vant borgerkrigen i 1949 mot nasjonalistene.

 

Mao var også en dikter og han har skrevet et dikt om den lang marsjen: The long march

 

Den lange marsjen var en marsj som varte i over ett år. Da flyktet kommunistene fra nasjonalistene. De gikk 6000-9600km. Mao ble båret i en bærestol hele veien, også opp og ned bratte fjellsider. Det var en stor stor tabbe og mange tusener døde.

 

Mao er noen ganger referert som de fire store: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann, siden han ble dyrket som en gud av kommunistregimet i landet. I vesten er kallenavnet hans formann Mao.

 

På dødsleiet utpekte Mao selv Hua Goufeng som sin etterfølger.

 

Mao døde den 9. september 1976 i Beijing da var han 82 år. Nå kan man se ham i et stort bygg på den himmelske fredsplass, der har han ligget i ca.30 år. I Kina lærer man bare det bra Mao har gjort og de fleste kinesere husker han som en som gjorde mye bra for Kina og spesielt for bøndene. Maos døde legeme ble balsamert og plassert i et mausoleum.

 

 

Kilder:

www.Wikipedia.no, www.globalskolen.no, www.daria.no