Napoleon Bonaparte ble født i Ajaccio på Korsika 15. august 1769. Familien hans var egentlig fra La Spezia området i Italia, men utvandret til Korsika på 1500-tallet.

Militær karriere.

Napoleons far var en fattig adelsmann med et dårlig rykte. Han fikk sin sønn inn på et militærakademi da han var ti år gammel. Napoleon var bare 1,50 høy og snakket korsikansk dialekt, og ble ertet for dette. Han begynte å fantasere om å løsrive Korsika fra Frankrike, og ta over makten.

Under den franske revolusjonen avanserte Napoleon hurtig i den franske hæren, og han ble general bare 24 år gammel.

Napoleon Bonaparte var fra 1796 – 1809 gift med Josefine de Beauharnais, og fra 1810 med Marie Louise av Østerrike.

Statskupp.

I 1799 gjorde han statskupp og tok makten i Frankrike. Frankrike hadde vært i krig med Storbritannia, Russland og Østerrike de siste 7 år. Napoleon tvang disse mektige landene til å inngå fred.

Store reformer.

I sine første år som Frankrikes hersker innførte han mange og store reformer, blant annet et samlet lovverk, som han kalte Code Napoleon. Alle skulle være like for loven, men mannen skulle være sjefen i familien. Han innførte også et skolesystem for gutter, der alle skulle få sjanse til utdanning. Jenter kunne bare utdanne seg i fag som hørte til hus og hjem. Han reformerte også statsadministrasjonen.

Keiser.

I 1804 utropte han seg selv til keiser. Han lot seg krone i Notre-Dame-katedralen i Paris

Kriger.

Revolusjons- og Napoleonskrigene fra 1792 til 1815 var en nesten sammenhengende krigsperiode. De fleste land i Europa ble trukket inn i krigene i allianser som stadig skiftet, men Frankrike og England stod hele tiden mot hverandre. Krigene var preget av at Frankrike under ledelse av Napoleon dominerte på kontinentet, mens England ved hjelp av Royal Navy hadde sjøherredømme.

Den 21. oktober 1805 ble den fransk-spanske flåte slått av admiral Nelson ved Trafalgar utenfor Gibraltar. Slaget satte en endelig stopper for Napoleons invasjonsplaner mot England. Napoleon ville knekke England økonomisk og proklamerte den såkalte fastlandssperringen i 1806.

I 1812 bestemte Napoleon seg for å knekke det store russiske riket, og han gikk inn i Russland med en hær på 600 000 mann. Russerne trakk seg tilbake og unngikk store slag, og de brukte den brente jords taktikk for at franskmennene ikke skulle finne mat og husly. Napoleon måtte maktesløs se at Moskva brant ned. Han skjønte at de måtte trekke seg tilbake, men på hjemveien, i stadig strengere kulde, frøs hundretusener av soldater i hjel. I tillegg til den strenge kulden, ble de også angrepet av russerne, og man regner med at ca 400 000 soldater mistet livet.

Nederlag.

I oktober 1813 ble Napoleon angrepet av Storbritannia, Russland, Preussen, Østerrike og Sverige. Han ble slått i slaget ved Leipzig og ble tvunget til å abdisere av senatet i april 1814. Han fikk deretter øya Elba som ligger utenfor Cap Corse som sitt eget rike. I 1815 vendte han tilbake og gjenopprettet sitt keiserdømme, men dette varte bare i 100 dager.

Napoleons endelige nederlag skjedde ved Waterloo i Belgia 18. juni i 1815, der engelskmenn og tyskere hadde forent seg.

Tatt til fange og deportert.

Etter slaget ved Waterloo ble Napoleon tatt til fange og deportert til øya St. Helena utenfor Afrika. Her døde han 5. mai 1821, bare 52 år gammel. Dødsårsaken strides de lærde om. Den offisielle årsaken er magekreft. Senere er det blitt hevdet at han ble arsenikkforgiftet. En annen teori går ut på at han ble ”overbehandlet” av legene sine. Han fikk kvikksølvklorid som avføringsmiddel, og et salt bestående av antimon, kalium og tartrat, som skulle hjelpe han til å kaste opp. I tillegg fikk han klyster regelmessig. Alt dette har muligens ført til at kaliummangel tok livet av han.