Nelson Mandela har en unik plass i verdens bevissthet. Beretningene om hans lange vei til frihet og hans rolle som den første presidenten i et demokratisk Sør-Afrika har berørt mange.

Nelson Mandela ble født 18. juli 1918 i Transkei i Sør-Afrika. Etter farens død bodde han en stund hos onkelen sin, hvor han fikk en god utdannelse. Dette var ikke vanlig blant de fleste afrikanerne, de fleste kunne så vidt lese og skrive.

Da han var 20 år begynte han på Fort Hare College, et av de få universitetene som tillot svarte studenter. Der studerte han juss for å bli lovkyndig, slik at han bedre kunne hjelpe folket sitt. Etter hvert ble han også medlem i ”Studentenes råd” og dette var begynnelsen på hans politiske karriere. Da han var 22 år gammel flyttet han til Johannesburg. Der skulle han bli jurist og hjelpe folket sitt ut av det strenge apartheid-regimentet. Han fikk doktorgrad i jus i 1942. Selv om jobbmulighetene var begrenset for de svarte fikk Mandela en jobb som kontorhjelp i et hvitt advokatfirma.

I 1944 ble Mandela medlem i ANC, African National Congress. I denne perioden startet han og vennen Oliver Tombo også det første advokatfirmaet drevet av svarte i Sør-Afrika, som gikk svært godt. Selv om Mandela var et trofast medlem av ANC, mente han at de var svekket. Sammen med 62 andre dannet derfor Mandela ”Ungdomsligaen”, et organ under ANC. Den viktigste debatten var om raseskille. Mange mente at de hvite måtte forlate landet, at Afrika tilhørte den svarte befolkningen. Mandela mislikte denne holdningen. Mandela mente at for å få bort raseskille måtte de leve sammen i fred, og da nyttet det ikke å ”kaste ut” de hvite. Pga. de elendige forholdene i den svarte befolkningen, måtte ”ungdomsligaen” handle. Nye metoder for å gjøre motstand ble tatt i bruk. Fortsatt ikke-voldelige, men utenfor den lovlige ramme. De begynte å boikotte, holdt massedemonstrasjoner og andre former for sivil ulydighet. I 1951 ble Mandela valgt til president i ”Ungdomsligaen”. Året etter organiserte ligaen og resten av ANC den første landsomfattende protesten mot apartheid. Kampanjen fikk en enorm tilslutning, og den fikk navnet ”Ulydighetskampanjen”. Hundrevis av svarte ble skutt og drept av politiet og mange ble lyst fredløse. Blant dem var Nelson Mandela. Dette var første gang han ble arrestert og lyst fredløs.

26. juni 1955 strømmet folk fra hele Sør-Afrika til en fotballbane like utenfor Johannesburg. Dette var det største oppmøtet som noen gang hadde funnet sted i dette landet. Både svarte og hvite kom for å vise sin støtte mot apartheid. Siden Mandela var fredløs, kom han i forkledning. På forhånd hadde Mandela og de andre lederne laget et ”Frihetsbrev”. Dette ble lest opp på massemøtet. Like etterpå kom en polititropp. De angrep folkemassen, bevæpnet med tanks og maskingevær. Alle på fotballbanen ble forhørt, og etter hvert ble alle som hadde hatt tilknytning til ”Frihetsbrevet” satt i varetekt.

Saken mot de 156 tiltalte begynte 19. desember 1956. Den varte i nesten fire og et halvt år. Mange av siktelsene forfalt etter hvert, og til slutt var det bare 30 igjen, bl.a. Nelson Mandela. Rettssaken var gjenstand for stor oppmerksomhet, bl.a. på grunn av Mandelas vitneforklaring. Dommen falt i mars 1961 og alle ble frifunnet pga. manglende bevis.

Etter denne hendelsen, ble Mandela smuglet ut av landet, men 5. august 1962 ble han arrestert igjen. Mandela ble først dømt til 5 års fengsel med hardt arbeid pga. sabotasje. Under rettssaken kom han med en erklæring, hvor han snakket om de svartes lidelse. Da han var ferdig, tok det retten tre minutter å komme med dommen. Mandela ble dømt til livsvarig fengsel uten rettferdig lov og dom.

Han ble sendt til det beryktede fengselet Robben Island. Det er en øy utenfor kysten av Cape Town. Det ble regnet som det sikreste fengselet i hele landet. Cellen hans var liten, med en matte og to ulltepper å sove på. Fra tidlig om morenen til sent på kvelden jobbet han i kalkstengruvene. Mandela holdt ut ved å lese og studere, og gjorde hverdagen til mange lettere ved å lære dem å sette pris på kunnskap.

Rundt om i verden ble flere land mer oppmerksomme på forholdene som Mandela og de andre fangene levde under. Etter 20 harde år på Robben Island ble han flyttet til Pollsmoor-fengselet. Han var nå 64 år gammel. Mange mente at grunnen til at han ble flyttet var hans innflytelse på sine medfanger. I 1985 fikk han et tilbud om frihet, men avslo, fordi han ikke var enig i de betingelsene som ble framlagt. Pga. at han fikk tuberkulose, ble han i 1988 igjen flyttet til en fangegård. Rundt om i Sør-Afrika gikk folk i demonstrasjonstog med plakater hvor det sto ”befri Mandela”. Mandela var nå blitt selve symbolet på svart frigjørelse i Sør-Afrika.

I februar 1990 kom Sør-Afrikas nye president Max de Klerk med en etterlengtet erklæring om Mandelas løslatelse. 11. februar 1990 kl. 16.15 ble Mandela løslatt fra fengselet etter et fangenskap på 27 år. 100 000 mennesker fra hele verden kom til Sør-Afrika for å ta i mot og hedre Mandela, som nå hadde blitt 71 år. I juni samme år begynte han på en 6 ukers lang tur til 14 forskjellige land i hele verden. Da han kom tilbake til Sør-Afrika ble han valgt til formann for ANC. De neste årene brukte han til å oppmuntre alle Sørafrikanerne, både svarte og hvite, til å samarbeide mer, og det hjalp.

Presidenten meddelte at det ville bli holdt et fritt valg i 1994. Et halvt år før valget ble Mandela og presidenten de Klerk tildelt Nobels Fredspris for sin store innsats. ANC, med Mandela i spissen, vant valget i 1994. I mai samme år ble Nelson Mandela ny president, og arbeidet framover med å styrke forholdet mellom de hvite og de svarte. Den første loven som trådde i kraft garanterte like rettigheter for alle borgere. I 1998 fylte Mandela 80 år og da mente han at det var på tide å tre tilbake som president, men kampen for rettferdighet var ikke over. Mandela er nå gift for tredje gang, med Graga Marcel, og han har mange barn, også fra de tidligere ekteskapene.

Nelson Mandela er fortsatt aktiv. I en alder av 88 år, er den tidligere presidenten fortsatt opptatt av rett og galt i verden. Det er ingen tvil om at Nelson Mandela fortsatt brenner for rettferdighet.

"Vi bygger opp landet sammen.

De svarte trenger de hvite og omvendt."

-- Nelson Mandela

Hans historie blir til fortelling om en inspirerende personlighet – en person som fortjener enorm respekt.