Innholdsfortegnelse

• Innledning til emnet samt problemstilling
• Biografi
• Discografi
• Annalyse av albumet ”Noen ganger er det Alright” og albumet ”Vintersang”
• Konklusjon
• Kildehenvisning

Innledning

 

I denne oppgaven vil du få en presentasjon av musikkeren, kunstneren og forfatteren Odd Børretzen. Min problemstilling er følgende. Ulike grunner til at Odd Børretzen har slått i gjennom i Norge. Og grunnen til hans brede publikum.

 

Jeg syntes akkurat det siste var interesant. Jeg mener Odd Børretzen er genial grunnet hans brede publikum. Jeg er av den oppfatningen av at mange artister i dagens samfunn har problemer med og slå gjennom blant både unge og gamle lyttere. Jeg føler at Odd Børretzen er en person som treffer mange lyttere på en helt spesiell måte. Folk kjenner seg igjen i tekstene hans. Han er vel så populær blant unge som hos eldre generasjoner. En annen ting vi skal se litt på er evnen han har til og utrykke seg. ”Enten han utrykker seg skriftlig eller muntlig. Formen er finpusset til minste millimeter. Hver formulering hvert ord. Bare de som driver faget vet hvilket arbeid som ligger bak”. (Dagbladet 24\7-84)

     

Humoren er også et nøkkelord når det gjelder Odd Børretzen. ”Jeg er naturlig doven. Men jeg bor billig og trenger ikke så mye penger. Når jeg synes jeg har nok, behøver jeg ikke jobbe mer, sånn ser jeg det” (Dagbladet 18\12-82)

 

Ironien er et kjent ”våpen” Odd Børretzen bruker. Han snakker ofte om ”hvor mye bedre de hadde det før i tiden”. Samtidig som han hevder at du ikke skal høre på ”moral preik” fra folk over 50.

 

Odd Børretzen

                 

”Det er noe med stemmen til Odd Børretzen. Det er en stemme man husker. Jeg innbiller meg at hvis man stryker en fyrstikk langs den stemmen vil man straks få fyr”. Lars Saabye Christensen

 

Odd Børretzen ble født 21. november 1926 på Fister i Hjelmelandet på Vestlandet. Han hadde svært religiøse foreldre. Faren hans, Jacob Børretzen var predikant og da Odd var tre år, var faren landssekretær i Finnemisjonen. Samme år flytte familien til Grorud, like ved Oslo og under ungdomsårene bodde han på Bislett i Oslo.

 

I Oslo prøvde han å studere, for han hadde bestemt seg for å bli antikvar-bokhandler, men han forstod snart at han ikke var egnet til langvarige studier. ”Heldigvis” sier Børretzen selv. Han droppet ut av studiene og dro til sjøs der han samtidig ville prøve seg som kunstmaler.

 

Etter en stund fant han ut at det å være til sjøs heller ikke var noe for ham, og han bestemte seg for å bli tegner. Etter 3-4 år til sjøs kom han hjem igjen til Oslo da hadde han allerede hadde fått mye tegnetrening mens han var til sjøs. Dette fikk han nytte av, for da han kom tilbake til Oslo, hadde han mange forskjellige jobber. Han tegnet for Dagbladet, Arbeiderbladet, han tegnet bokomslag for forskjellige forlag, både blader og tidsskrifter. Han skrev for Dagbladet om Livet til Sjøs. Noen av disse tekstene ble kjøpt opp av NRK Radio. Først ble de lest opp av forskjellige skuespillere, men etter hvert begynte han å lese dem opp selv.

Han fikk etter hvert flere bestillinger fra NRK og med tiden begynte han å få mistanke om at han var bedre til å skrive enn å tegne, så det var sånn det begynte, da var det altså gjort. Etter hvert begynte han å leve av skrivingen i NRK. Han skrev ”Det norske Folks bedrøvelige Liv og Historie,” som var en samling kåserier. Her beskriver han de første nordmenn, som etter siste istid fulgte innlandsisen nordover fra

Mosel- og Rihndalen til Jotunheimen i frykt for å bli boende i et land med varmt og fruktbart klima. Boken ble nærmest en suksess og dermed fikk han mot til å skrive flere bøker. Disse ble ingen videre suksesser. Men Børretzen tok seg ikke veldig nær av dette.

 

Videre flyttet Odd Børretzen til Grimstad på Sørlandet. Der fortsatte han med NRK-jobber, som freelancer og han samarbeidet i ca ti år med visesangeren og musikeren- Alf Cranner. På denne tiden var det at han begynte å snakke og synge for forskjellig publikum. Etter en stund i Grimstad, flyttet han til Frankrike med sin kone, Eva Bødker-Næss. De giftet seg i 1980. Dette skal for øvrig ha vært første gang Odd møtte Lars Martin Myrhe, som han senere samarbeidet med. Lars Martin spilte nemlig i bryllupet deres. Børretzen hadde tenk å bli boende i Frankrike, men hans kone ville flytte hjem til Norge igjen. Men han har sagt at han også ønsket det etter et års tid. Da de kom tilbake til Norge, slo de seg ned i Tønsberg, hvor paret fortsatt bor.

 

I Tønsberg har de en båt der de stort sett bor hele sommeren. Odd er veldig glad i kysten. Han har faktisk skrevet tre bøker om den delen av kysten hvor han bor. Alt Odd Børretzen har skrevet er relativt kort. Det meste er samlinger av forskjellige ting som hver for seg er enda kortere. Han innrømmer at denne kortheten kommer av at han er utrolig lat. Han sier selv at han alltid har vært lat, og i noen perioder, direkte arbeidssky. Han hevder at dette ikke har blitt bedre med årene. Noe av det han liker aller best å gjøre er å sitte helt stille og se langsomt inn i veggen.

 

Hans kone, Eva Bødker-Næss er keramiker og er avhengig av en keramikk-ovn. Han sier at dette er grunnen til at de ikke lenger har et hus i Frankrike, for det er ikke lett å ha to hjem og to arbeidsplasser. Ellers skulle Børretzen gjerne sett at de fremdeles bodde i Frankrike

om vinteren. Men det hindrer dem ikke i å reise til Frankrike og bli der i en 3-4 ukers periode.

 

Grunnen til at de har råd til det, er at Odd har solgt veldig mange CD-er og bøker i de siste årene. Odd innrømmer at alderdommen ikke ble akkurat sånn som han hadde tenkt seg den. Han er en del mer skrøpelig enn det han trodde at han skulle bli. Fysisk og mentalt er han mye mer langsom enn det han var tidligere. Han sier at da han var yngre, var han mer frimodig og skrev i vei. Nå for tiden kommer han oftere inn på tanken om at folk har skrevet dette tidligere. Han kasserer mye mer stoff nå, enn det han gjorde som ung. Likevel er han stort sett fornøyd, bortsett fra de gangene han ligger våken om natten og tenker at det han skriver er noe dritt. Utover det fraråder Odd å høre på ”moral-snakk” fra folk over 50. ”Det blir lettere å preike moral med alderen”, sier Odd. Han er i selv 77 år i dag.

                 

Odd Børretzen og Lars Martin Myre (fra albumet vintersang).

 

Odd Børrtezens viktigste våpen er ironien. Han skildrer gjerne hverdagsmenneskets liv og lyst, men også med angst og sårbarhet. Boken ”Noen ganger er det all right og andre tekster” fra 1997 og boken ”Kristian Kvart og jeg” fra 1998, er typiske Odd Børretzen bøker. Fulle av humor og uvante formuleringer.

 

Børretzen har mottatt en rekke priser, blant annet ”Paul Robensonprisen” i 1986 og ”Dampradioen” i 1996. Han har også mottatt en del Spellemannspriser. I 1997 fikk han prisen for årets låt, samme år ble han også hedret på sitt hjemsted, med Tønsbergs kommende kulturpris.

 

I tekstene og sangene hans, sier han selv at han ikke alltid føler at han har et bestemt budskap å formidle. Ofte skriver han bare fordi han har lyst til å skape, og han er slett ikke sikker på at han har rett i alt det han skriver. Tekstene hans er som regel morsomme, selv om dette absolutt ikke alltid er meningen. I leksikonet Caplex, står det faktisk under ”Odd Børretzen” at denne mannen er kjent for sin underfundige humor. Han tror selv at humoren er naturgitt, for han merker ofte at folk ler, når det egentlig ikke er meningen at de skal le i det hele tatt. Han sier ”Det er ikke alt i denne verden man skal le av, men humor er et godt hjelpemiddel når hverdagen blir litt tøff.”

 

En av de mest kjente sangene hans, handler om måker. Her uttrykker han hvor mye han hater måker, og mange tror virkelig at han hater disse fuglene, men i virkeligheten gjør han ikke det i det hele tatt. Måkene har blitt en metafor på mennesker som tenker på seg og sitt, og denne egenskapen har ikke Børretzen mye respekt for. Sangen ”Fortere” mener han selv at er et tegn i tiden; tempoet blir stadig mer heseblesende. Folk har ikke lengre tid til å sitte å bare ”se i veggen,” som jo er en av Odds favorittting å gjøre. Han sier selv at det ikke er lett å beskrive akkurat hva man har ment med tekstene sine. Han sier ganske enkelt at det er derfor man skriver slike tekster som han gjør, han mener at det er den eneste måten han kan uttrykke seg på. Gjennom sangene hans, får man et lite innblikk i hvordan en mann som har levd lengre enn de fleste, tenker. At platene hans selger bra, tar han allikevel ikke som et kvalitetstegn. Odd er en motstander av moralisme, og han har heller lyst til å uttrykke tvil enn sikkerhet. Det er mer naturlig for mennesker å være litt i opposisjon og å ha en grunnleggende tvil. Han mener at dagens samfunn er overlesset med informasjon.

 

I dag er Odd Børretzen fremdeles å se på tv. Han har blant annet hvert med på en holdningsskapende reklamefilm senest nå i påsken. I filmen har Børretzen betraktninger om hvorfor vi bør pante plastflasker og bokser. Han greier å lage poesi ut av grå og triste ting, som resirkulering. Han konkluderer med at kasting av flasker kun skaper søppel, mens resirkulering skaper et slags ”evighetens sus”. Børre drømmer nemlig da om at oldebarna hans kan drikke av samme flaske som han. Begrepet ”evighetens sus” kommer igjen i mange av sangene hans. Jeg tenker da spesielt på sangen ”fortere”. Hvor han helt mot slutten snakker om begrepet ”evigvarende” Han nevner kassettspillere, ungdomskoler, bilbatteri , og de fleste andre ting. Sangen slutter med ”skulle ønske det var meg”.

 

Odd Børresen i samarbeid med Lars Martin Myre

 

I disse albumene” snakke synger” Odd Børretzen . Begge albumene er meget muntert, men samtidig veldig alvorlige. Han tar opp meget alvorlige emner som for eksempel liv og død. Om hvordan det er å bli gammel og ensom. I ”vintersang” snakker han mye om krigen. For eksempel i ”Øst kant blues”. Samtidig er han sterkt samfunnskritisk. Han ser med et kritisk øye på hvordan vi mennesker lever og tenker. Utover det setter han spørsmålstegn ved vår tenke- og levemåte. I sangen ”fortere” snakker han om at alt går så mye fortere enn før ”nå kan man for eksempel gjennomsteke en høne på 5 min” . Her ser han kritisk på hvordan utviklingen i dagens samfunn er. Han mener at det er viktig og ta seg bedre tid i hverdagen. Børretzen er også kjent for sin humor og ironi. Begge deler kommer sterkt frem på disse platene. Når det gjelder humoren er det ikke i form av kjappe vitser og kvikke formuleringer han treffer oss. Humoren er mer dyp og ettertenksom. I albumet ”vintersang” handler det mye om hvordan saker og ting fungerte før i tiden i forhold til i dag. Beskrevet med en ironisk undertone. Det går som en rød trå gjennom hele platen. Når det gjelder musikken er Lars Martin Myre komponist. Den er presis og meget rytmisk. Når det gjelder stilsjanger går det hovedsakelig i jazz og blues. Men vi finner også andre musikk sjangere som for eksempel vals. Men det er viktig å påpeke at det er ”snakke” sangeren Børretzen som står i sentrum. Musikken fungerer mer som et krydder til de geniale tekstene. Den er bygd opp av enkle akkorder. Det forekommer noen solistiske innslag. Som regel improvisert over blues skalaen. For eksempel i ”sjømannsvals”. Der forekommer det en munnspill- solo over blues skalaen. Det er vekselvis 3\4 og 4\4 takt. Dette resulterer i at du får en blandet følelse av vals og blues. Det er til tider mye trinnvise bevegelser.

Dette fører til at det melodisk sett blir enkelt. Det er brukt lite dynamiske virkemidler. Elementer som terasse dynamikk bruk av cresendo decresendo er skjeldent i bruk. Derfor går lytterens oppmerksom het til tekstene og musikken blir på en måte flytende i bakgrunnen. På plate kovertet står Lars Martin Myre litt i bakgrunnen av Odd Børretzen . Rent musikalsk sett kommer han litt i bakgrunnen av Børretzen.

 

Konklusjon

 

Jeg vil påstå at Odd Børretzen er en ordkunstner av dimensjoner. Han sitter med ølglasset i den ene hånden og sigarillosen i den andre, og prater lavmælt om sitt liv. Ikke er han en person du forstår deg på og ikke er han særlig selvgod heller . Dette er kanskje grunnen til at folk liker han. Samtidig som han er en meget troverdig karakter. Du blir faktisk veldig glad i Odd børretzen uten og egentlig ha møtt han. Det er også veldig lett og kjenne seg igjen i hans tekster. Ting han setter på agendaen er ting alle personer er opptatt av. For eksempel temaet liv og død, hvordan det er å bli gammel og enklere temaer som å stå opp om morgenen. En annet viktig element er humoren. Tekstene hans bygger mye på akkurat dette. Måten han får små bagateller til å virke store og verdens omfattende. Han leker med ordene og formulere seg humoristisk. Men gjennom humoren skinner også alvoret. Du blir ofte sittende igjen med alvorlige tanker etter å ha hørt på noen av sangene eller bare hans generelle utaler ”En virkelig humorist må være skeptiker tror jeg. Uten å ville nedvurdere skeptikerne, tror jeg imidlertidig at det er grunn til å være gla det ikke er mange av oss. Som mennesketype er ikke skeptikeren edel, men det er ok at han er der(…for) det kan være nyttig for folk flest å bli minnet om at baksiden av medaljen alltid er der. Men en verden av skeptikere ville trolig blitt en dårlig verden å leve i. Vi ville vel bli stående på steinaldernivå. For om en eller annen hadde funnet opp jernet og vist det til de andre(…) ville skeptikerne ristet på hodet:¨er det noe vits med jern da?¨ Nei vi holder oss til stein”(aftenposten 28\1-78) I dette utdraget kommer både ironien og humoren frem. Han innrømmer at han er skeptiker samtidig som han er ”gla” resten av verden ikke er det.

 

Kildehenvisning

 

www.rasmus.uib.no (har også brukt linkene fra denne siden)

www.tylden.no (artister) Odd Børretzen)

www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatter/borretze.htm

www.olavsfestdagene.no

www.frifant.no

www.vg.no/vg/95/anm/musikk/0927mus.html