Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland. Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Etter det bodde han hos onkelen sin Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. Det viktigste solefaget var latin. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

 

I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

 

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og den kanskje mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

 

I 1696 hadde Petter Dass skrevet ferdig sitt hovedverk, Nordlands Trompet. I Nordlands Trompet skildrer han den mektige naturen og det barske og godlynte folket i Nordland. Det er delt i to store deler. Den første delen er en generell del med beskrivelser av dyreliv, fiske, fauna, klima, folket, jordbruk og beliggenhet for Nordland. Petter Dass bruker gjennom hele denne delen kontrast som et viktig virkemiddel. Noe som var spesielt ved barokken. I den andre delen av Nordlands Trompet tar han for seg len for len i Nordland og Troms. Her beskriver han mer detaljert hva som kjennetegner de forskjellige stedene. I 1700 ble Petter syk, og de siste årene var preget av mye sykdom og smerter. Petter Dass døde i 1707, og han ble gravlagt under kirkegulvet i Alstadhaug kirke. Han ble elsket av nordlendingene for den folkelige presten han var og alt det han gjorde for dem. Det fortelles at i over hundre år pleide folk å minnes hans død ved å sette inn et mørkt tøystykke i seilet på båtene sine.