Oppvekst

Vincents far Theodorus Van Gogh var prest i Groot-Zundert i det sydlige Holland. Den 30. mars 1853, fødte Anna van Gogh en sønn, nemlig Vincent Van Gogh.

 

Det fortelles at Vincent var et ganske normalt barn. Året før Vincent ble født hadde foreldrene fått et dødfødt barn, så foreldrene var overbeskyttende for Vincent. Da Vincent var to år fikk han sin første bror Theo, og senere fikk han 4 søsken til. Theo og Vincent ble gode venner, og Theo var også den eneste av søsknene som Vincent hadde kontakt med utover i livet.

 

Vincent var en ivrig leser, han hadde mange interesser, han var også i stand til fordype seg i ting. Han var mest opptatt av religion og litteratur. Vincent gikk på skolen til han ble 11 år. Så flytta de til Zevenbergen der han gikk på en språkskole, og lærte fransk, engelsk og tysk. Vincent var meget ensom og ulykkelig på skolen og han savna Theo. I 1866 slutta Vincent på skolen i Zevenbergen, og starta på realskolen i Tilburg.

 

Vincent fikk bra karakterer det første året, men midt i 2. året slutta han der pga. problemer med læreren. I 15 måneder fikk Vincent psykiske og fysiske problemer med sykdom og depresjon.

 

Ungdom

16 år gammel begynte han å jobbe på onkelens kunsthandel i Haag. Vincent lærte en del av kunstnerne i Haag. Vincent drev også med bibeltimer. Vincent leste veldig mye. Han likte best å henge med eldre mennesker, hvor det ble snakket om kunst og litteratur. Der er bevart nesten 670 brev fra Vincent til Theo, og brevvekslingen startet i 1872. I et av brevene fra denne periode, hvor Theo har startet i Bruxelles, skriver Vincent til Theo, at hvis han er nedtrykt, skal han bare ta seg en røyk, det er et godt middel, en idé, som Vincent hadde fra Charles Dickens. I 1873 ble Vincent endelig utlært, og startet i Goupil & Cie's avdeling i London.

 

Kjærlighet

Da Vincent var 20 år forelsket han seg for første gang, i Eugenie Loyer, mens han var i kunsthandelen i London. I 9 måneder var han forelsket i Eugenie, men da han spurte om de skulle gifte seg sa hun at hun hadde vært hemmelig forlovet med en annen. Etter dette ble Vincent veldig deprimert og tapte interessen for arbeidet.

 

Depresjon

Vincent ble veldig deprimert da Eugenie Loyer ikke vil gifte seg med ham. Etter dette ble han forflyttet til firmaets avdeling i Paris, men i starten av 1875 flytta han tilbake til London. Vincent ble sparka i 1876, fordi han var veldig uenig med eieren. Vincent mente at kvaliteten på varene de solgte ikke alltid var god nok, det var ikke ordentlig kunst i hans øyne. Vincent kunne finne på å si til kundene at de ikke måtte kjøpe sånt ”crap” i butikken.

 

Kristendom/lærer

Etter dette ble Vincent besatt av evangeliet og mente det var riktig å gjøre det siden Eugenie hadde avist ham, og at han hadde blitt sparket fra jobben som kunsthandler. Men etter hvert fikk han jobb som lærer i på en kostskole. Han underviser bl.a. i tysk og fransk. Han fikk ikke lønn, kun kost og logi. I denne perioden malte han ikke. Han studerer ivrig i bibelen. I brevene til Theo forteller han hvor glad han var for at hadde funnet en sterk tro på Gud. Etter ca. 1 måned på kostskolen fikk Vincent jobb i Istleworth i utkanten av London. Han var også meget opptatt av å preke for de fattige landarbeiderne i Londons forsteder.

 

I julen 1876 vendte Vincent hjem til foreldrene. De var litt bekymret for fremtiden hans, men de var også glad for at han ville bli prest.

 

Teologistuderende

Faren tok Vincent med seg til Amsterdam. Han bodde hos en onkel. I 1877 gikk Vincent i gang med teologistudiene, men det var for vanskelig og etter et år ga Vincent opp lesinga.

 

Misjonær

Faren hjalp han for siste gang og de dro til Bruxelles sammen. Vincent starta på en misjonsskole og tok et kurs, før han ble lærepredikant. Men Vincent fikk ikke noen jobb etter dette. Vincent reiste så hjem til foreldrene igjen, men etter kort tid flyttet begynte han å jobbe i et kullgruvedistrikt i Borinage i Belgia. Men Vincent ble igjen sparket siden sjefene mente han var for ineffektiv.

 

Familien så ikke mer håp i Vincents framtid. Familien hørte ikke noe fra ham på over et halvt år fordi Vincent ikke lenger ville dele alle fiaskoene med familien

 

Fremtiden

I den tidligere kirken Vincent hadde vært lærepredikant i, møtte han en pastor som hadde maling som hobby. I denne perioden tegnet Vincent mest. Bortsett fra å tegne leste Vincent mange bøker. Nå etter et godt halvår bestemte Vincent seg for å bli kunstmaler.

 

Hele familien hadde mistet troen på Vincent. Kun Theo hadde litt tro på Vincent og støttet han økonomisk, noe han fortsatte med til Vincents død. Vincent var ikke en spesielt flink maler da, men tegne kunne han, og i 1880 dro han til Bruxelles der han møtte en del andre malere som Anton van Rappard. Van Rappard gikk på Akademiet, og han lærte Vincent å tegne perspektiv og lånte han anatomiske bilder. Vincent var da 27 år, og i foråret 1881 dro han hjem til foreldrene igjen.

 

Forelskelse

Vincent begynte å male gipsfigurer hos Anton Mauve. Og det var her Vincent fikk sin eneste bestillingsoppgave, oppgaven var å male i 20 tegninger. Etter dette sluttet Vincent hos Mauve, han møtte og flytta sammen med en hore, Clasina Maria Hoornik, som hadde 5 barn. Han ble ikke forelsket i henne, men han ville redde henne fra gatelivet, noe han ikke klarte. Vincent ble deprimert igjen. Etter dette flyttet Vincent til det Drenthe i det nordlige Holland, hvor han malte bondebefolkningens liv. Han oppholdt seg der i et par måneder, samtidig som han stadig ble mer deprimert.

 

Hjemme igjen

I 1883 flyttet Vincent, 30 år gammel, igjen hjem til foreldrene. Han fikk innrettet et atelier i en sidebygning der han holdt på i ca. 2 år. Nå mistet han fullstendig interessen for at gå i kirken og kledde seg veldig kunstneraktig og spesielt. Vincent slutta ikke å være kristen, men han mente at kristendommen og kirken var blitt falsk. Det var denne periode Vincent malte bildet "kartoffelspiserne". I 1884 hadde Vincent et forhold til naboen Margot Begmann, som var veldig forelsket i ham. Vincent var i en periode en del sammen med Margot, men søstrene hennes var mot han og det ble ikke noe av forholdet.

 

I et breve til Theo i 1984, fortalte Vincent sin idé om å begynne å selge bildene sine. Theo forteller ham hvor vanskelig det ville være å selge Vincents mørke bilder i Paris, hvor moderne malere malte mer lystig og fint. Da gikk det opp for Vincent hvor lite han egentlig visste om den nyeste utviklingen innenfor kunsten. Han kunne kun ikke skjønne hva Theo mente når han skrev om "impresjonisme", noe Vincent aldri hadde hørt om i Holland. Faren til Vincent døde i mars 1885. I denne perioden hadde Vincent malt hundrevis av bilder, uten at et eneste ble solgt, mange ble brent!

 

I november 1885 dro Vincent til Antwerpen, og starta på et kunstakademi. I starten gikk det bra. En av de andre elevene fortalte: " En morgen trådte Vincent inn i klassen, han klikka helt og begynte å male som en rasende”. Etter denne episoden måtte Vincent slutte på akademiet..

 

Paris

I mars 1886 kom Vincent til Paris. Der ble han i 2 år sammen med Theo. I Paris utviklet Vincent seg veldig som maler. Han ble påvirket av impresjonistene, noe som førte til at han begynte å bruke lyse og lettere farger, i motsetning til "kartoffelspiserne". Vincent lærte av masse kjente kunstnere, Degas, Manet, Toulouse Lautrec, Sisley, Signac, Seurat, Monet, Pissaro, Gauguin og den unge Emile Bernard, som skulle som senere ble bestevennen hans. Etter hvert ble det stor belastning for Theo å ha Vincent der. Han var et ordensmenneske og Vincent en rotekopp. Plutselig på nettene hendte det at Vincent vekket Theo for å høre hans mening om et bilde. På denne tiden tenkte Vincent på å opprette et slags kommunistisk kunstnerkollektiv.

 

Arles

Den 20. februar 1888 kom Vincent til Arles i Sør-Frankrike. Her møtte Vincent den danske maleren Christian Mourier-Petersen som han ble kompis med. Vincent sa om han: "Han arbeider tørt, korrekt, og forsiktig, men det gjør ikke noe, for han er ung og intelligent… han har penger nok til å nyte livet." Christian Mourier-Petersen flyttet senere på til Paris der han bodde hos Theo. Vincent flyttet inn i et lite værelse på et hotell, det var her han malte sin mandelgren. Til slutt fylte hans malerier det meste av hotellet, så han leide det gule hus.

 

 

Vincent beskriver det gule hus slikt:

”Gult utenfor, kalket hvitt inni, og gulvet er av rød mursten, huset er halvparten av en dobbelteiendom”. Og det var nå han lagde et slikt rom i det gule hus. "Hans atelier i syden".

 

Misbruk

Vincent drakk og røkte mye i tiden han bodde i Paris. Han drakk mest Absinth, den tids narkotikum, som faktisk ble forbutt i 1915. Absinth gjorde at man fikk en spesiell rus som kunne føre til at man kunne gjøre syke ting.

 

For Vincent som hele tiden var besatt av bekymringer, var Absinth svaret på alle hans bønner. Og tobakken som han røkte var vel heller ikke vanlig tobakk. Han begynte å tenke over sitt liv og ble fylt av depresjon, nå kan man si at Vincent led av maniskdepressiv psykose. Men etter hver begynte han å tenke over tingene i stedet for å prøve å unngå å tenke.

 

Ferdig med damer

Vincent hadde nå starta en ny livsstil med " masse av kalt vann, frisk luft, enkel og god mat, kle seg ordentlig, en ordentlig seng, og så holde seg fra damer." Det med å holde seg fra damer lykkes han ikke helt med. For i et brev skrev han til Theo at han gikk på soldatbordellet. Og det var her han ble kjent med Rakel, det var jo til henne han senere gav sitt avskårede venstre øre.

 

Vincents liv i Arles

Vincent var preget av bekymringer og det uoppfylte behov for vennskap og sympati, noe som var vanskelig. Vincent drømte om flere venner og å stifte familie. Vincent var meget opptatt av å få kunstnervennen sin, Gauguin, til Arles. Theo hjalp han med å komme seg til Arles. Vincent hadde gledet seg voldsomt til å være sammen med Gauguin. Det er i denne perioden Vincent malte nesten alle solsikkemaleriene.

 

Sammenbruddet

I begynnelsen så det ut til å funke mellom de to, men snart begynte de å bli uenige. Den 23. desember 1888 gikk Gauguin til deres lokale vertshus. Vincent fulgte etter Gauguin med en barberkniv, sikkert pga. at Gauguin hadde truet med å reise. Gauguin slo til Vincent. Dette fikk Vincent til å gå hjem. Gauguin overnattet på hotellet. Og på natta skar Vincent av en del av øret. Politiet fant Vincent neste dag, da var han nesten død pga. blodtap. Han ble lagt inn på sykehuset.

 

 

Sinnsyken

Etter dette led Vincent stadig av fortsatt av depresjon. Og i mai 1889 ble han innlagt på Sinnsykehus i Saint Remy for et år. Et av de første bildene Vincent malte i Saint Rémy var "blå Iris" som 100 år senere ble solgt for 53,9 millioner dollar. I juni 1889 giftet Theo seg med Johanna Bonger. Vincent fikk tilbakefall og var stadig syk. I januar 1890 kom 6 av Vincents bilder på utstilling i Bruxelles, og samme år kom 10 av bildene hans på utstilling i Paris.

 

Et av Vincents bilder ble solgt på i Bruxelles for 400 fr., og folk begynte nå å bli begeistret for hans malerier. I mai 1890 reiste Vincent til Auvers-sur-Oise, en liten by ca. 40 km nord for Paris. Han skulle oppsøke og bli behandlet av en doktor. Vincent oppholdt seg i Paris hos broren som hadde fått en sønn, i tre dager, og gutten ble oppkalt etter Vincent.

 

Vincent og Dr. Gachet kom godt overens, Vincent var glad for at han nå fikk en å diskutere kunst med. Vincent malte et bilde av Gachet, og mange mener at det er det beste Vincent har laget. I 1990 ble bildet solgt for 520.000.000 kr. Men etter dette gikk det dårlig, og Theo led av en nyresykdom

.

 

Selvmordsforsøket

Den 27 juli 1890 skjøt Vincent seg i magen, men døde ikke. Av en merkelig grunn kom han ikke på sykehuset, og den 29 juli 1890 døde han av blodtap. Broren ble knust, og 21. januar 1891 døde han av sin nyresykdom.