latteren runger rundt han

men han orker ikke se opp for å se hvem som ler

hånende, spottende, trenger lattersalvene seg gjennom marg og bein

de er mange

ihvertfall 5

og han er 1

liggende i fosterstilling midt oppi en gedigen sølepytt,

tar han et valg for livet

ingen flere mennesker skal få gleden av kunne såre han igjen

han nekter å ta imot noe mere smerte

han klarer bare ikke mere

et kne treffer han i magen

så i skrittet

han krøller seg sammen og gisper etter luft

han svelger hardt og nekter tårene friheten til å renne nedover kinnene hans

kniper øynene igjen

"snart er de ferdige", tenker han," snart vil det bli bra igjen"

spytteklyser og blod smelter sammen i en fin gørre nedover ansiktet hans

2 dager til juleferien begynner

bra det finnes noe lys i enden av tunnelen ihvertfall

Se også:

http://www.youtube.com/watch?v=Hq3_Kyp9w78